Bokanmeldelse: Fiskehuset av Stein Torleif Bjella
Viktigheten av litteraturformidling
Av norske visesangere er det ingen tvil om hvem som er favoritten. Stein Torleif Bjella har vært fast inventar på mine Spotify-lister de siste ti åra, jeg har vært på konsert flere ganger, har signerte LP-plater og da jeg gifta meg var brudevalsen akkopagnert av “Romantikken gjer me sjuk”. Da Bjella kom med en roman for fire år sida ble jeg selvsagt veldig glad og kjøpte den på en konsert (signert!). Romanen ble satt i hylla til en god anledning, og endelig kom den gode anledningen.
Å ha mange bøker i hylla er som vin. De ligger der og venter til de er klare, og da blir de ofte ekstra bra.
Sammendrag
Fiskehuset (2021) handler om Jon Aslesson Aal. Han er musiker i hjertet og spiller så mye han kan, ellers er han radiatorlærer (assistent) på en skole i Hallingdal. I Fiskehuset får vi innsikt i en tur han og onkel Ivar hadde for noen år tilbake, da Jon fikk opplæring i fiske og stell av et lite fiskebruk ved en stor innsjø i Hallingdal. Bruket arva han av onkel Ivar, som ikke ville la døtrene arve det, i frykt for at svigersønnene skulle gjøre det om til et sted for fyll og fanteri. Onkel Ivar mener at Jon er bedre for bruket, ettersom han mangler initativ og dermed ikke utgjør noen trussel for fiskebestanden og naturen for øvrig.
Onkel Ivar skildres som en tverr, gammel mann som stadig påpeker Jons livsvalg i negativ retning: Hvorfor har du ikke fått deg dame? Hvorfor driver du med musikk når du ikke har talent? Hvorfor rydder du ikke opp etter deg? Hvorfor klarer du ikke å holde deg gjennom natta? Hvorfor er du så dårlig til å ro? Hvorfor tror du ikke på noe større enn deg selv - som ikke er så mye å tro på?
I en uke er de sammen. De setter garn på kvelden, tar det opp neste dag, sløyer, spiser frokost, lunsj, middag, drikker kaffedoktor. Fiksjonen og irritasjonen mellom de to mennene øker, og Jon blir nødt til å ta et indre oppgjør med sine livsvalg og -forståelser.
Temaer
Fiskehuset er en enkel, men dyp bok om det å være menneske.
Den handler om familie, forventning og forholdet mellom menneske og natur. Tidvis er det som om mennesket blir natur - der boka er helt spesifikt på hvordan og hvorfor det er nødvendig.
Kritisk tenkning i Fiskehuset
Å tenke kritisk om Fiskehuset innebærer å analysere og reflektere over ulike aspekter av romanen. Her er noen måter å gjøre det på:
Temaer og budskap: Hva prøver Bjella å si om ensomhet og tilhørighet? Er det en kritikk av moderne livsstil, eller en hyllest til det enkle livet?
Karakterutvikling: Hvordan utvikler hovedpersonen seg gjennom historien? Hvordan kommer han nærmere kjernen av seg selv?
Symbolikk: Hva kan fiskehuset og naturen representere? Er det metaforer som gir dypere mening til fortellingen?
Språk og stil: Hvordan påvirker Bjellas bruk av språk leserens opplevelse? Hvordan bidrar de poetiske beskrivelsene til stemningen i boka?
Språk og språkutvikling: I prologen står det: “I Fiskehuset brukar eg vanleg nynorsk, med kløyvd infinitiv og eit og anna nikk til hallingmålet. I tale og sitat er eg tettare på dialekta, Ivar er meir gamalmodig enn meg”. Dette løftet holdes, og det er spennende å se hvordan hallingmålet har endret seg fra en generasjon til en annen. Hva gjør dialekta med identiteten til Ivar? Ville identiteten til Jon vært annerledes om han snakka “meir gamalmodig”?
Vurdering
Fiskehuset stod til forventeningene. Den lavmælte, dype innsikten i selve livet åpenbarer seg gjennom et friskt, drivende og humoristisk språk. Jeg håper Bjella vil skrive flere bøker.
