Kritisk tenkning i begynneropplæringen - litt om boka

Mine fabelaktige kollegaer fra prosjektet Kritisk tenkning i barneskolen (KriT) og jeg har skrevet bok. Dette er den første pensumboka jeg er med på å skrive, og det er derfor med stolthet og glede jeg utdyper litt om den her.

Hele boka er fundert i forskning gjort i KriT-prosjektet, og ni forskeres arbeid over flere år.

(PS: Neste måned kommer et eget innlegg om KriT-prosjektet der du kan lese mer om prosjektet og alle forskningsartiklene og bøkene vi har skrevet)

Forlaget skriver:

Denne boka retter søkelyset mot begynneropplæringen og viser hvordan lærere kan fremme kritisk tenkning allerede på 1.–4. trinn. Forfatterne presenterer begrepsavklaringer, didaktiske perspektiver og konkrete undervisningseksempler, og viser hvordan man kan knytte kritisk tenning til de tverrfaglige temaene i læreplanen.

Boka er skrevet for lærerstudenter og lærere i grunnskolen, og gir både teoretisk innsikt og praktiske verktøy for å styrke elevenes refleksjon, vurderingsevne og forståelse.

Boka er delt inn i seks kapitler:

  1. Innledning (Emillia Anderssson Bakken og Kirsti Marie Jegstad)

  2. Kritisk tenkning - et komplekst begrep, med en viktig plass i barneskolen (Evy Jøsok og Marthe Berg Andresen Reffhaug)

  3. Kritisk tenkning i lys av de tverrfaglige temaene (Evy Jøsok, Kristin Torjesen Marti og Kirsti Marie Jegstad)

  4. Kritiske samtaler med det yngste (Emilia Andersson-Bakken og Sissil Lea Heggernes)

  5. Arbeid med bildebøker i utviklingen av kritisk tenkning (Emilia Andersson-Bakken, Sissil Lea Heggernes, Ingvild Krogstad Svanes og Hilde Tørnby)

  6. Nyheter og kritisk tenkning (Kristin Torjesen Marti, Margareth Sandvik og Ingvild Krogstad Svanes)

Kapittel 1: Innledning

Innledningskapitlet gir en innføring i hvorfor kritisk tenkning har en plass i skolen, og spesielt i småskolen. Kritisk tenkning har tradisjonelt vært rettet mot eldre elever og studenter, og det er kun de siste årene søkelyset også har blitt rettet mot de yngste elevene. I kapitlet viser forfatterne hva læreplanen sier om kritisk tenkning, og kommer med forslag til hvordan lærere i småskolen kan planlegge for kritisk tenkning hos elevene med utgangspunkt i en veldig kjekk modell for undervisningsplanlegging.

Kapittel 2: Kritisk tenkning som begrep

I dette kapitlet får Evy og jeg skrevet om det vi synes er morsomst, nemlig begrepets epistemologi og historiske utvikling. Vi bruker ikke ordet epistemologi i selve kapitlet, men på nerdespråk så er det det vi utforsker. Begrepet kritisk tenkning får nemlig ulike definisjoner og mulighetsrom med utgangspunkt i hvilket teoretiske bakteppe man forstår det ut ifra. Det har jeg skrevet en mer utforskende artikkel om sammen med Jonas Lysgaard tidligere, og dette kapitlet bygger på den, samt andre artikler og perspektiver.

I kapitlet ser vi helt konkret på hvordan de ulike tradisjonene kan komme til uttrykk i undervisningsopplegg for småskolen, og hvilken rolle læreren har i arbeid med planlegging og praktisk undervisning.

Kapittel 3: Kritisk tenkning i lys av de tverrfaglige temaene

Hvorfor er kritisk tenkning sentralt i arbeid med de tverrfaglige temaene? Hvilken rolle spiller kritisk tenkning i tverrfaglig arbeid? Hvordan kan vi få til en god undervisning som går på tvers av fagene?

I kapittel 3 granskes og belyses disse tre spørsmålene med utgangspunkt i læreplanen og begreper som systemforståelse, maktkritikk, kritisk tilnærming til tekst og flerperspektiv. Kapitlet har også en gjennomgang av hvert av de tre temaene og hvordan de kan åpne for kritisk tenkning på småtrinnet.

Kapittel 4: Kritiske samtaler

Kapittel 4 byr på tips og triks til hvordan lærere kan fremme kritiske samtaler med de yngste elevene. Triksene er basert på teoretiske innganger til dialog og kritisk tenkning, samt teorier om prinsipper for valg av lærestoff og aktiviteter. I tillegg står selvsagt praksis-perspektivet sterkt med eksempler på læringsfremmende dialoger. Kapitlet har vekt på muntlighet, spørsmål og samtaleformer.

Kapittel 5: Bildebøker og kritisk tenkning

Bildebøker kan fungere ypperlig som en inngang til barns kritiske tenkning, og i dette kapitlet viser vi hvordan. Kapitlet gir først en teoretisk innføring i bildebokas muligheter og litterære samtaler, før det blir presentert et undervisningopplegg for kritisk tenkning basert på bildeboka Uvenner.

Handlinga i Uvenner kan beskrives slik:

Det brygger opp til uvennskap mellom hesten, høna, skjæra og grisen. Det hele starter med at skjæra rydder i reiret og legger kvister og pinner på bakken. Så kommer høna forbi og finner en av pinnene og tar den med seg. Men det liker ikke skjæra. Så finner hesten pinnen som høna trodde var hennes. Hesten er redd for at noen skal finne pinnen hans. Av slikt blir det både uvennskap og krig (hentet herfra).

Kapittel 6: Nyheter og kritisk tenkning

I dette kapitlet utforsker vi hvordan man kan jobbe med nyheter i klasserommet for å fremme kritisk tenkning hos begynneropplæringseleven. Nyheter kan knytte livet i klasserommet til samfunnet utenfor, og åpne for undring om samfunnsaktuelle temaer. Kapitlet går grundig gjennom nyheter som tekst, ser på hva som gjør en nyhetssak egnet til undervisning på småtrinnet og hvordan man kan jobbe med Supernytt i klasserommet (Spoiler alert: Det er ikke som bakgrunn til lunsjpausen). Til sist vises det fram et konkret opplegg for hvordan elevene kan lage egne nyhetssaker.

Da gjenstår bare det viktigste: Løp og kjøp og bidra til at dagens unge blir gode kritiske tenkere :)

Previous
Previous

Ungdomsboka: En gullgruve for å oppøve evne til kritisk tenkning

Next
Next

Kritisk tenkning i elevstyrte vurderingssamtaler i samfunnsfag