Kritisk tenkning i elevstyrte vurderingssamtaler i samfunnsfag
I oktober ble artikkelen «Fact is king: Critical thinking in student-led assessment conversations in social studies» publisert i tidsskriftet JSSE - Journal of Social Science Education. Det er den første fagfellevurderte artikkelen jeg har skrevet etter doktorgraden, og da er det ekstra stas å ha skrevet sammen med min phd-bestie Eva Kosberg. Videre kan du lese om hva vi fant om kritisk tenkning i elevstyrte vurderingssamtaler i samfunnsfag på 9. trinn.
Samfunnsstrukturene krever at ungdom lærer å tenke kritisk
I dagens samfunn er kritisk tenkning en viktig ferdighet, spesielt i lys av en stadig mer individuell og mediedrevet offentlig debatt. I denne konteksten har skolesystemet fått en viktig rolle i å fremme kritisk tenkning, som er avgjørende for demokratisk deltakelse.
Utdanningens rolle for å fremme kritisk tenkning i samfunnsfag
I Norge er kritisk tenkning integrert i læreplanen for samfunnsfag, hvor målet er å utvikle elever til engasjerte og reflekterte borgere. Samfunnsfag dekker emner som historie, geografi, og politikk, og er essensielt for å forstå samfunnets maktstrukturer og privilegier.
Vurdering og kritisk tenkning
Det siste tiåret har det vært økt fokus på vurdering i utdanningen. Formativ vurdering har blitt et viktig utviklingsområde, og dette har ført til en vektlegging av målbare ferdigheter. Dette vekker spørsmål om hvorvidt det er rom for å fremme kritisk refleksjon i en kontekst som fokuserer på objektiv kunnskap.
…Akkurat det er en stor og viktig debatt jeg ikke vil gå videre inn på i dette innlegget - men del gjerne tankene dine om det ved å se meg en mail på hei@kritisktenkning.com
Å tenke kritisk er vanskelig helt alene. Vi trenger en gjeng for å få de lyse ideene som gjør at vi kan bryte oss løs fra det etablerte og finne nye, og kanskje bedre, løsninger for samfunnet.
Dette vet vi om vurdering og kritisk tenkning fra før
Lærerrollen
Lærernes spørsmål spiller en sentral rolle i hvilke typer kunnskaper som fremmes. Forskning viser at lærere ofte prioriterer faktakunnskap som grunnlag for kritisk tenkning, spesielt i klasser med elever fra lavere sosioøkonomisk bakgrunn.
Elever justerer ofte sin deltakelse i henhold til hva de tror læreren forventer, spesielt i vurderingssituasjoner. For å fremme kritisk tenkning, er det derfor viktig at lærere verdsetter diskusjon og refleksjon like mye som reproduksjon av faktakunnskap.
Læringsmiljøet
Undersøkelser viser at norske klassemiljøer er åpne for elevenes meninger, men tendensen til konsensus kan hemme dypere refleksjon. Det anbefales å bruke mindre grupper for å fremme mer dynamiske og åpne diskusjoner, ettersom det kan føles mindre skremmende enn heleklassesamtaler.
Samarbeidslæring
Samarbeidslæring oppmuntrer til perspektivtaking og argumentasjon i mindre grupper, noe som kan bidra til å fremme kritisk tenkning. Små grupper kan hjelpe elever å overvinne frykten for å delta i diskusjoner.
Les mer om samarbeidslæring i samfunnsfag i Eva Kosbergs phd-avhadling, som du finner ved å trykke på denne linken.
Teoretisk fundament i vår studie
Artikkelen bygger på et sosialkonstruktivistisk grunnsyn for hvordan kunnskap skapes. Her legges det vekt på at elevers verdenssyn og handlinger formes av deres sosiale kontekst, og at kunnskap er sosialt konstruert. Utforsking av kunnskap gjøres gjennom språket og dialogen.
Til tross for at kunnskap blir til i sosiale relasjoner og forhandlinger, er det ikke sånn at alt som blir tenkt og sagt er like legitimt som korrekt kunnskap. For å skille mellom ulike former for kunnskap bruker vi Deanna Kuhns tre nivåer av epistemologisk forståelse. Grovt forklart kan vi si at:
Absolutist epistemologi er knyttet til kunnskap som objektive fakta. I vurderingssamaler vil kunnskap være knyttet til reproduksjon av etablerte, autorative fakta.
Multiplist epistemologi anser kunnskap som mangfoldig, der man anerkjenner at mange sannheter kan eksistere parallelt. Her anses fakta og meninger som likeverdige kilder til kunnskap. I sin ytterste konsekvens vil dette kunnskapsnivået bli fullstendig subjektivt og relativistisk.
Evaluerende epistemologi kombinerer objektiv og subjektiv kunnskap. Refleksjon og sammenlikning av perspektiver er sentralt, og argumenter evalueres.
Kritisk tenkning har tradisjonelt blitt sett på som kognitive ferdigheter, men har de senere årene blitt mer knyttet til relasjonelle aspekter, der dialog og interpersonlige perspektiver er avgjørende for kollektive forståelser av komplekse temaer. I artikkelen kritiserer vi en snever forståelse av kritisk tenkning som kun en ferdighet, og argumenterer for at dialogiske, følelsesmessige og handlingsmessige aspekter er sentralt for en helhetlig forståelse av kritisk tenkning.
Kort om studien
Denne studien undersøkte muntlige vurderingssamtaler i en 9. klasse i samfunnsfag. Målet var å utforske i hvilken grad kritisk tenkning er til stede i slike samtaler. Ved å analysere lydopptak fra samtalene, ønsket vi å forstå hvilken type kunnskap som ble vektlagt når elevene diskuterte politikk og demokrati. Vurderingssamtalene ble gjennomført etter en lang periode der elevene hadde lært om norsk politikk gjennom samarbeidslæring (utdypende forklaring av kontekst og metode finnes i artikkelen).
Dette fant vi ut om ungdoms kritiske tenkning i vurderingssamtaler i samfunnsfag
Til tross for læreplanens vekt på kritisk tenkning, viste samtalene en tydelig tendens til å fokusere på objektiv kunnskap. Studien avslørte at elevenes samtaler hovedsakelig besto av innhold som vi kategoriserte som absolutist, med kun en håndfull multiplistiske og ingen klare evaluerende uttalelser. Dette kan indikere en tradisjonell tilnærming til læring, hvor fakta blir prioritert fremfor dypere analyser og refleksjoner.
Detaljer om samtalene:
Absolutistisk dominans: Samtalene var preget av faktabaserte utsagn uten dypere refleksjon. Når fakta ble uttømt, avsluttet elevene temaet.
Manglende kritisk evaluering: Selv når faktakunnskap var usikker eller feil, manglet det evaluering eller spørsmål fra andre elever.
Multiplistiske innslag: Enkelte elever uttrykte personlige meninger, men uten å fremme videre debatt eller evaluering.
Potensial for evaluering: Noen samtaler viste potensial for evaluerende diskusjon, men dette ble ikke videreført av gruppa.
Samlet sett viser funnene at samtalene sjelden gikk utover å dele fakta, noe som hindrer utviklingen av kritisk tenkning.
Studiens implikasjoner for vurderingspraksis i ungdomsskolen
For å styrke kritisk tenkning i skolen, er det nødvendig å integrere metoder som oppfordrer til dybdelæring og dialog. Å engasjere elever i åpne diskusjoner og utforskende læring kan fremme deres evne til å reflektere kritisk over komplekse samfunnsspørsmål.
Læreren blir viktig i dette arbeidet, da det er læreren som kommuniserer og bærer fagets verdier inn i undervisning. Læreren må derfor kommunisere og modellere at fakta er basen for kunnskapsutvikling, men at denne bør evalueres og reflekteres over.
Studien viser viktigheten av å balansere mellom faktakunnskap og kritisk refleksjon i utdanningen, og at vi kan (og bør) tilrettelegge for en mer evaluerende tilnærming til læring i samfunnsfag – dersom målet er kritisk tenkning.
