Den kritiske leken: Hva skjer med lek i skole og SFO når den voksne skal bestemme hva lek er?

Det satses på lek i norsk skole. Etter mange år med økt test- og resultatstyring har forskernes varsko om farene ved å marginalisere leken blitt hørt. Lek er tilbake på den politiske agendaen.

Konferansen Lek i begynneropplæringen

I oktober 2025 arrangerte USN og OsloMet konferansen Lek i begynneropplæringen, den tredje i rekken.

På konferansen ble barns lek og vilkår for lek i begynneropplæringen i skole og SFO belyst fra mange kanter. Noen av de viktigste tverrgående rådende fra forskerne var:

• Å leke utvikler barns evne til å håndtere utfordringer og relasjoner, og gjør dem bedre på livets oppturer og nedturer.

• Når barn leker mye, blir de mer motivert for å gjøre mer tradisjonelle skoleoppgaver.

• Når barn leker mye, er det færre konflikter i klassen.

• Det er barn selv som definerer hva som er lek og hva som er noe annet (eks. læringsaktiviteter e.l.) —> Likevel er det stort sett vi voksne som bestemmer hva som er lek og hva som ikke er lek. Måten vi språksetter leken får derfor betydning for hva som blir faktisk lek, mer om det senere.

• Lek mer!

• Barn som har det bra på SFO opplever frihet, medbestemmelse og sosial tilhørighet.

Den voksnes definisjonsmakt

Alle foreldre, lærere, skoleledere og skoleeiere har en taus forståelse av hva lek er. Kanskje definerer noen lek som rollelek, kanskje tenker andre at lek er å le av noe som skjer på skjermen, andre igjen tenker at tegning er lek. Når en voksen skal legge til rette for barns lek brukes den allerede innebygde forståelsen i planlegginga – og barns muligheter for lek vil preges av denne. Det vil derfor være stor forskjell på hvordan barn på ulike skoler og SFO-er har mulighet til å leke.

For å nærme oss en forståelse for hva vi mener med «barn» og hva vi mener med «lek», må vi definere begrepene.

Definisjon av barn

Vi kan tenke og snakke om barn bl.a. som et barn, en tass, en unge, et avkom eller en elev. Maria Montessori skrev konsekvent om “barn” i sin pedagogikk, mens hovedverket i pedagogikk på lærerutdanninga, Gunn Imsens Elevens verden, konsekvent omtaler barnet som “elev”. Det vil påvirke hvordan vi ser på barnet. Nøyaktig hvordan er derimot mer usikkert, og hva slags konsekvenser det får i skolen er også usikkert.

Definisjon av lek

Det andre begrepet vi må se nærmere på i denne sammenhengen er “lek”. Ifølge Ole Fredrik Lillemyr er lek et flyktig begrep, som endres i ulike kontekster. På konferansen var det uttalt enighet om at definisjonsretten av begrepet er noe som tilhører barna. Om barn sier at det er lek, så er det lek. Samtidig kan det være noen utfordringer i det. Jeg fikk nemlig høre en anekdote om en førsteklassejente som hadde blitt intervjuet om lek, og proklamert at frilek var noe de bare hadde på skolen, det fantes ikke i barnehagen, der var det bare lek.

I skolen er det derfor ikke rart at man ikke har en entydig forståelse av hva lek er. Skal leken være helt fri? Skal leken være barnedrevet? Skal den være lærerstyrt? Hva er formålet med leken? Hva lærer barna av denne leken? Hva er lærende lek? Hva er lekende læring? Hva er veiledet lek? Kan barn veilede barn i lek? Hva er kompetansemålet som skal nås? Kan man leke uten et mål fastsatt av myndighetene?

I rapporten De yngste barna i skolen: Lek og læring, arbeidsmåter og læringsmiljø – En forskningskartlegging beskriver Sølvi Lillejord, Kristin Børte og Katrine Nesje “frileken” og “den lærerstyrte leken” som to motsatser på en skala. Mellom disse motsatsene finnes ulike former for veiledet lek hvor barna kan være aktive i sin læringsprosess. Dikotomien ”lek som undervisning” eller ”lek som lek” er dermed et unødvendig onde som kan fjernes fra skolefolks forståelse og praksis. Rett og slett fordi begge formene kan gå inn i hverandre, og begge formene bidrar til læring. Derfor kan læring og lek være to begreper som utfyller og forsterker hverandre, mer enn at de deles opp som noe ulikt.

Barnet vet best selv hva som er lek.

Hva er forskjell på støy og lek?

I en hektisk skolehverdag med fastsatte planer og mål man skal nå, kan det være vanskelig for en lærer å gi seg hen til den spontane, frie leken som er definert av barna selv. For eksempel kan det være utfordrende å skille mellom hva som er lek og hva som er støy.

På konferansen ble det vist til to eksempler, som i alle fall jeg kjente meg igjen i fra året på småskolen: Barn som bruker hundre år på å vaske henda og barn som herjer.

Kan vasking av hender være lek?

Da jeg jobba på småskolen, hendte det jeg kunne bli ordentlig irritert på barna, spesielt etter lunsj når de skulle ut. Barna – skulle - ut. De skulle ut for å leke. Barna derimot hadde ikke noe hastverk. De tok seg god tid til å rydde maten, skylle melkekartongen, vaske hender osv. Noen ganger brukte de uforholdsmessig lang tid på å vaske hender. De kunne stå ved vasken, le, tulle og jeg veit ikke hva. Ofte lå det enorme mengder såpeskum både i vasken og på gulvet når jeg endelig fikk jaga dem ut - småsvett og irritert. Med så mye surr fikk de jo mindre tid til å leke, tenkte jeg.

En liknende episode observerte Lene C. Sirevåg i sin etnografiske lekstudie. I motsetning til meg, spurte hun barna om hva de drev med så lenge ved vasken. En av jentene svarte: «Vi lekte bare».

Kan lekeslossing være lek?

Spørsmålet «Kan lekeslossing være lek» er noe ironisk ettersom ordet lek faktisk står eksplisitt i definisjonen: Leke-slossing. Et mer legitimt spørsmål kunne heller vært: Kan lærere akseptere lekeslossing som en lekeform? Svaret fra forskerne er et entydig ja! Men igjen er vi tilbake til definisjonene. De kaller det ikke lekeslossing, men herjelek eller risikolek.

Risikolek er spesielt viktig for gutter, fordi det utvikler deres eksekutive funksjoner. Slike eksekutive funksjoner kan være vår evne til å planlegge, organisere, ta beslutninger, kontrollere impulser og regulere atferd og følelser. For å sitere lederen av forskningsprosjektet Lekende lett skolestart i Tønsberg kommune, Tina Nordbotten Olsen: «Det er farligere for barn med mye organisert lek enn å klatre i trær».

Risikolek er bra for barn.

Gir mer lesing, skriving og regning på småskolen barn som vil streve mer med livet?

Svaret er ja. I alle fall om vi legger forskningen som ble presentert på lekkonferansen til grunn.

Til tross for at ingen forskningsprosjekter som ble presentert på konferansen hadde en spesifikk årsak-virkning-studie om forholdet mellom lek i barndom, og trygg og god livsmestring i voksen alder, var resultat og implikasjoner fra diverse studier med småskolebarn entydige på at leken er avgjørende for barnas kognitive, språklige, kreative og konflikthåndterende evner.

Gi leken tilbake til barna

Vi vet mye om barns lek, og vi vet hvor viktig leken er. På mange måter har vi alltid visst det, vi har bare glemt det en stund.

Det er på tide at vi husker, og at vi tør å utfordre resultat- og målstyringsregimet i skolen. La lærerne følge barna, utforske sammen med dem, bruke tid på de underfundige tankene og opplevelsene som oppstår i leken, og bygge undervisning basert på det.

La barna leke. La barna være barn.