Kritisk tenkning, bærekraft og klimakrise i undervisninga

Written By Marthe Reffhaug

«Our house is on fire», proklamerer Greta Tunberg. Skogbrann, uvær, flom og tørke er bare noen av naturkatastrofene som har preget nyhetsbildet dende siste årene. Klimaforskere påpeker at klimaendringene kommer raskere og sterkere enn forventet, og at vi må forberede oss på store endringer de neste 30 årene.  

Så hva gjør du når huset ditt brenner? Tar du det inn over deg? Eller scroller du videre fordi du ikke tror, vil tro eller ser på det som en umulig oppgave å faktisk gjøre endringer?

De samme tankene, og mange flere, står dagens unge overfor. Hvordan skal de forholde seg til komplekse temaer som bærekraft og klimaendringer, og er det i det hele tatt sant at vi er i en miljøkrise?

Læreren må ta tak i dette i undervisninga – ikke bare fordi bærekraftig utvikling er et tverrfaglig tema i læreplanen, men fordi det er dagsaktuelt og dermed nødvendig at elevene har kunnskap og forståelse om temaet.

Så hvordan snakker vi med barn og unge om klimaendringer uten å skape frykt og motløshet? Hva skal man egentlig fokusere på? Og hvor mye kunnskap må læreren ha?

Dette er noen spørsmål som gjør seg gjeldene i møtet med undervisning om klima og bærekraft.

Hva er bærekraftig utvikling?

Bærekraftig utvikling er et mangefasettert og omtvistet konsept som på mange måter rommer alt og ingenting.

Den første virkelige definisjonen av det, som kom i 1987 med Brundtlandrapporten Vår felles fremtid, sier at bærekraftig utvikling er:

«En utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.»

Ved første øyekast ser det uproblematisk ut, men det er verdt å borre i definisjonen.

Mennesket i sentrum – naturen som underordnet

Definisjonen setter mennesket i sentrum som den som kan utvikle og passe på planeten. Den bibelske forståelsen om at mannen og kvinnen skal forvalte jordens ressurser, er mer synlig enn urfolks perspektiver som sier at mennesker er natur, og at alle levende vesener lever side om side. På den måten nedprioriteres vill natur til fordel for at mennesket skal få dekket sine behov.

Begrepet inneholder også mange motsetninger.

Spenninger og motsetninger i begrepet bærekraftig utvikling

Spenningene og motsetningene synliggjøres lettere i den engelske oversettelsen sustainable development. Begrepet sier at vi både skal ‘sustain’ (bevare) og ‘develop’ (utvikle/forandre). I verden er det stadig økende press mellom bevarende og utviklende krefter som virker psykisk, sosialt og miljømessig. Når det snakkes om bærekraftig utvikling ser vi ofte en idealisering av stabilitet, men verden fungerer jo slik, at alt forandrer seg hele tida. Forandringshastigheten endrer seg også. I samfunnet i dag opplever vi en veksttvang – om ikke vi vokser så faller vi bak, siden materiell og økonomisk utvikling går hånd i hånd. Den realiteten former oss på godt og vondt.

kritisk tenkning om bærekraftig utvikling

Les mer om spenningene i begrepet i denne boka: Lysgaard, J. A. & Jørgensen, N. (2020). Bæredygtighedens pædagogik: Forskningsperspektiver og eksempler fra praksis. Frydenlund Academic

Normativ pedagogikk, dilemma-pedagogikk og bevisst pedagogikk

Teoretisk finnes det mange måter å beskrive bærekraftsutdanning på. Her vil jeg se nærmere på tre retninger: Normativ pedagogikk, dilemma-pedagogikk og bevisst pedagogikk.

Normativ pedagogikk

En normativ pedagogikk gjennomsyres av at man tror på noe. Det er tydelige idealer i teori og metode, og idealene er noe vi vil strekke oss mot. Det betyr ikke at vi kan løse alle bærekraftsproblemene i verden gjennom utdanning, men at vi må jobbe i prosess, og hele tiden tro at det vi gjør kan bidra til noe godt, samtidig som vi må innse at det alltid vil oppstå nye problemer og utfordringer i verden.

Dilemmapedagogikk 

I dilemma-pedagogikken tar man tak i dilemmaene i bærekraftsfeltet og setter disse opp mot hverandre. Det kan for eksempel være dikotomiene rik-fattig, lokal-global, individ-system og egne hensyn-andres hensyn. Denne måten å se samfunn og vitenskap på er analytisk.

Analyse krever oppdeling og atskillelse, og er veldig vanlig i skolesammenheng. Utfordringen med denne oppsplittingen er at den skaper et kunstig skille mellom ulike aspekter av den sansbare og ikke-sansbare virkeligheten vi lever i. Det kan innebære mer fremmedgjøring, ikke bare for andres perspektiv, men også motsetningene i oss selv, og det vi føler, tenker, gjør og er.  

Bevisst pedagogikk

I skolen er det rom for å ta dype pust, stoppe opp og utforske verden vi lever i. Den danske forskeren Michael Paulsen skriver om en bevisst pedagogikk (Cautiousness), som innebærer at man fokuserer på å være natur og være i natur. Tanken er at om man har et dypt og ektefølt forhold til naturen, vil man også ta vare på den. Det kan føre til en re-definering av det humanistiske aspektet som ligger i definisjonen om bærekraftig utvikling, og i mye av dagens undervisning i og om bærekraft.  

Tverrfaglig forståelse av bærekraft i utdanninga

Tendensene i forskningen viser at undervisning om klima og bærekraft har gått fra å handle om klima til klimaendring til klimakrise, og har dermed blitt mer og mer tverrfaglig med et fokusskifte fra kognitive aspekter til handling. Handlingen kan være direkte der man jobber konkret og/eller politisk med klimautfordringer i lokalmiljøet, eller indirekte ved at man for eksempel lærer å skrive debattinnlegg.

Tverrfaglig forskning viser at undervisning om klimaendringer bør inkludere fokus på kognitive ferdigheter, sosioemosjonelle aspekter, handling og rettferdighet.

Kognitive ferdigheter kan være faktakunnskap, literacy og kritisk tenking. Sosioemosjonelle aspekter kan være å dele følelsene sine med andre. Handling kan være å aktivt gjøre en forskjell ved å ha prosjekter for å gjøre lokalmiljøet bedre. Det kan være alt fra kjøttfri dag i kantina til å lage grønnsakshage. Rettferdighet handler om å diskutere og synliggjøre hvem som vinner og hvem som taper basert på våre handlinger eller mangel på handling.  

Kanskje man ikke får til alt på en gang, og det er selvsagt helt ok. Men gjør gjerne elevene bevisst det.

Klimaendring som tema egner seg veldig godt til å lære at dersom man fokuserer på noe spesifikt, så vil man se bort ifra andre deler av temaet. Man må ha øye for kompleksiteten og holde fast ved den. Ved å bygge litt og litt kan vi strekke oss mot å skape håp og handlekraft hos elevene.

Elevenes bakgrunn, historie, holdninger, forståelse og kunnskap bør være utgangspunkt for gode undervisningsopplegg. Det er jo ikke noe nytt, men kanskje ekstra viktig når man skal jobbe med komplekse og emosjonelle temaer, som bærekraft og klimakrise.

Læreren har en avgjørende rolle

En lærers syn på klima- og bærekraftsutdanning vil påvirke hvordan hen underviser i det. 

Å være lærer innebærer å ha et stort og viktig ansvar. I skolen kan vi nemlig ikke scrolle videre, siden klimaendringer er en av vår tids nøkkelspørsmål. Det kan kjennes overveldende, fordi kompleksiteten i klimaspørsmålene er stor.

Lærere er gode på og vant til å lære seg nye ting, samtidig så kan lærere mye fra før, og det viktig å bruke sine egne styrker, og ikke la seg stoppe av at man føler at man ikke kan nok.

Stort sett kan man mer enn man tror.

Dype, utforskende samtaler bidrar til økt innsikt i bærekraft og klima

Å snakke om bærekraft og klimakrise er det første leddet i å jobbe mot en mer bærekraftig fremtid.

Skolen er en ypperlig arena for å samtale om klima og bærekraft, både for å lære mer om temaene, og for å lære seg hvordan man snakker om temaer som er ubehagelige og komplekse. Å lære å inngå i og bidra kritisk og konstruktivt i sosiale prosesser er ikke lett, og derfor tror jeg det er lurt at skolen har et særskilt ansvar for å øve på dette med elevene, slik at de stiller sterkere til å forstå helheter og sammenhenger nå og i framtida.

Diskusjonsspørsmål som man kan ta utgangspunkt i, er for eksempel:

  • Hva slags behov har mennesker, og hvorfor går de på bekostning av dyre- og planteliv? Hva skal utvikles?

  • Hva skal bevares?

  • Og hvem skal bestemme dette?

  • Hvis vi i Norge skal ha lavere strømregninger, flere elbiler eller større hus – hva vil konsekvensen av det være for andre et annet sted til en annen tid?

  • Hvorfor skal vi bry oss?

Denne formen for diskusjoner spiller på allmenne kompetanser som kan benyttes i møtet med mange ulike temaer. Det innebærer å anerkjenne at all utvikling har risiko, og å kunne identifisere, analysere og utvikle fornuftige løsninger på ulike utfordringer.

Å lære å oppfatte og tenke sammenheng mellom helhet og del gjennom systemtenkning er et viktig aspekt innenfor utdanning for bærekraftig utvikling.

Profesjonsfellesskapet er viktig for å forberede god undervisning

For å kunne jobbe med disse spørsmålene med elevene er det en fordel at læreren har et klart bilde av sitt eget ståsted først. Det kan utvikles i samtaler med kollegaer. Følgende spørsmål kan være et utgangspunkt for diskusjoner i fellestid:

  • Hva skal vi egentlig oppnå med undervisning i klimaendring?

  • Hvilke innfallsvinkler til undervisning er tilgjengelige for oss, og er de tilstrekkelige?

  • Hva vet vi om klimaendringer?

  • Hva vet vi om undervisning om klimaendringer?

  • Hvordan kan vi vurdere klimaundervisningen vår?

Praktisk oppgave: Klimatidslinje

Å vekke elevenes interesse og opplevelse av relevans er viktig. I utdanning og bærekraft og klima påpeker professor Alan Reid at «context and framing is everything».

I den forbindelse kan oppgaven om å lage en personlig klimatidslinje med utgangspunkt i eget liv og familiens historie være spennende.

Klimatidslinjen kan løses på mange måter, der målet er å lage en tydelig tidslinje som viser hvordan klimavalg, klimapåvirkning o.l. har endret seg over tid. Da jeg lagde denne ble jeg bevisst hvordan foreldrene mine hadde handlet og spist da de var små, hvordan tanta mi var bekymra for Tsjernobyl, og hvordan barne-TV-serier som Blekkulf og Kykkeli-kokos har formet mine holdninger.

 Det jeg likte aller best med å lage en klimatidslinje var at jeg fikk snakke med familie, venner og gamle lærere om et tema som angår meg. Jeg lærte mye om meg selv og om verden vi lever i, og jeg fikk en forståelse for hva som har gjort meg interessert i bærekraftstemaer.

I samtaler og meldinger med familie og andre voksenpersoner tok jeg utgangspunkt i følgende spørsmål:

  • Hvordan var hjemstedet ditt da du ble født?

  • Var det annerledes noen år tidligere?

  • Er det noe vi tar for gitt nå som ikke fantes for en tid tilbake?

  • Har forholdene til familien din endret seg med utgangspunkt i innovasjoner som kan knyttes til klimaendringer?

  • Kan familiens historie knyttes til lokal, nasjonal eller internasjonal politikk?

klimaet kan endres om folk tenker og handler kritisk

Alle har et klimaavtrykk, alle tar bevisste og ubevisste klimavalg. Ved å bringe dem til overflaten og bli bevisst er det lettere å se hvilke handlinger som er mulige på individ- og systemnivå.

Utdanning er nødvendig for en bærekraftig framtid

«Utdanning kan føre med seg fundamentale endringer i hvordan vi tenker og handler rundt ansvaret vi føler for å ta vare på hverandre og planeten» (Professor Alan Reid).

Utdanning er et verktøy for å navigere i usikkerhet, og skape dialoger om mulige framtider.

Bærekraftig utvikling er et evig relevant tema, og jeg synes det er spennende at alle lærere i hele Norge får være med på å utforske fagfeltet og utvikle innsikter som er viktige for vår felles framtid.  

Ønsker du å diskutere disse temaene videre, eller ønsker du et eksempel på en klimatidslinje? Ta gjerne kontakt. Lykke til med en kritisk tenkende og bærekraftig undervisning.

Relevante ressurser til arbeid med bærekraft og klimakrise i undervisning

Marthe Reffhaug
Next

Skjønnlitteratur og kritisk tenkning