Skjønnlitteratur og kritisk tenkning

«Det finnes mer enn nok mennesker. Klodens sjel har aldri vært truet. Klodens sjel har bare klødd seg litt i velbehag når en ny Menneskekrig har startet. Krig mellom mennesker er totalt ufarlig, snarere sunt, sett fra klodens synspunkt. Menneskesamfunnet med byer, biler, asfalt og olje er en kropp uten hode. En viltvoksende og livstruende svulst. Mer asfalt, mer penger, mer olje. Og tror det er alle skapninger overlegent. I virkeligheten er det mer ynkelig enn den mest skabbete pestrotte. Mennesket har ikke gjort det kloden ville den skulle gjøre: Være som en mor for alt levende, alt som gror»

 Hentet fra Mengele Zoo av Gert Nygårdshaug, s. 238f.

Sitatet ovenfor er stemmen til Mino, hovedpersonen i Mengele Zoo av Gert Nygårdshaug. Mino er nådeløs i sin kritikk av det moderne mennesket, som han kaller «livstruende svulst», «skabbete pestrotte» og «en kropp uten hode». Mino bor i Sør-Amerika og har erfart hvordan det moderne menneskets søken etter rikdom og makt har ødelagt natur, landsbyer og relasjoner.

Mengele Zoo ble utgitt i 1989, og situasjonen er ikke stort bedre i dag. Hvorfor ikke? Hvorfor er det ingen som klarer å stanse nedhogginga av Amazonas, som ifølge Mino er «klodens hjerte»?

To år før Mengele Zoo ble utgitt ble Brundtlandkommunisjonens rapport Vår felles framtid lagt fram. I rapporten ble begrepet bærekraftig utvikling brukt for første gang:

«Bærekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov».

Definisjonen kan, og bør, diskuteres i skolen.

• Hva er våre behov?

• Hvordan har våre behov endra seg?

• Har besteforeldrene våre de samme behovene som oss?

• Hva slags behov vil våre barn ha?

• Hva vil barnebarna våre ha behov for?

Gjennom en så enkel diskusjon er vi i gang med å tenke kritisk, utforske temaet og nærme oss det læreplanen vil med arbeidet med bærekraftig utvikling:

«Gjennom arbeid med temaet (bærekraftig utvikling) skal elevene utvikle kompetanse som gjør dem i stand til å ta ansvarlige valg og handle etisk og miljøbevisst. Elevene skal få forståelse for at handlingene og valgene til den enkelte har betydning.»

Oppdraget læreplanen gir er stort og omfattende. Det innebærer ikke bare teoretisk kompetanse, men holdnings- og handlingskompetanse.

Målet er at elevene skal gjøre noe for kloden, at de skal «være som en mor for alt levende, alt som gror». Eller er vi kanskje ikke helt der ennå? Vi kan diskutere det, gjerne ved bruk av kritisk tenkning.

Kritisk tenkning og skjønnlitteratur

Kritisk tenkning kan være en verdifull ressurs når du arbeider med skjønnlitteratur, og kan berike både leseopplevelsen og analysen. Her er noen måter den kan brukes:

Analyser karakterutvikling: Kritisk tenkning lar deg gå utover overflaten og vurdere hvordan og hvorfor karakterene utvikler seg gjennom historien. Du kan stille spørsmål som: Hva motiverer karakterene? Hvordan påvirker deres valg handlingen? Dette gir et dypere innblikk i deres kompleksitet og bidrar til en bedre forståelse av narrativet.

Forstå temaer og budskap: Når du leser skjønnlitteratur, kan kritisk tenkning hjelpe deg med å avdekke underliggende temaer og forfatterens budskap. Ved å reflektere over hvordan handlingen, miljøet og dialogene bidrar til disse temaene, får du en mer helhetlig forståelse av verket.

Vurdere forfatterens stil og teknikker: Å analysere forfatterens bruk av språk, symbolikk og narrative strukturer kan gi innsikt i hvordan de skaper stemning og spenning. Kritisk tenkning kan hjelpe deg med å identifisere disse teknikkene og vurdere deres effektivitet.

Kontekstualisering: Ved å bruke kritisk tenkning kan du sette historien inn i en bredere kulturell eller historisk kontekst. Dette kan bidra til å forstå hvordan samfunnsmessige faktorer påvirker handlingen og karakterene.

Stille spørsmål og utfordre perspektiver: Kritisk tenkning oppfordrer deg til å stille spørsmål om troverdigheten av fortellerens perspektiv, og kan hjelpe deg å identifisere skjevheter eller begrensninger i synsvinkelen. Dette kan føre til en mer nyansert og rik forståelse av teksten.

 Ved å anvende kritisk tenkning i lesingen av skjønnlitteratur, kan du ikke bare nyte historien mer fullt ut, men også utvikle en dypere forbindelse med materialet.

Å tenke kritisk med og gjennom skjønnlitteraturen gjør at man kan se verden på nye måter

Litteratur som grobunn for kritisk tenkning

Kritisk tenkning handler altså om mer enn kildekritikk og det å innta en kritiserende holdning. Kritisk tenkning vil si å være kreativ i møte med ulike standpunkt eller utfordringer, og se på disse fra flere vinkler for en dypere forståelse. Dette kan gjøres i en kombinasjon av teori og erfaring, da erfaringsopplevelser alene ikke nødvendigvis er grunnlag for objektiv sannhet, selv om det er det for den subjektive oppfattelsen. Gjennom kritisk tenkning kan vi grave dypere, bredere og mer fleksibelt. Dette kan gjøres gjennom lesing av litteratur og litterær samtale.

Litteraturen lar oss tre inn i en annen verden, og bli kjent med mennesker som har andre perspektiver enn oss. I en litterær samtale kan elevene teste «den andres» stemme for å bli mer bevisst sin egen. I lys av Mengele Zoo kan man for eksempel diskutere:

• Er Mino inne på noe?

• Er krig egentlig bra for planeten?

• Hvordan er det mulig for en ung gutt å bli så ekstrem i sine holdninger?

• Hvem har skylda og hvorfor?

• Finnes det egentlig en syndebukk, eller bidrar vår livsstil til at folk i andre deler av verden utvikler ekstreme holdninger, sånn som Mino?

Kritisk tenkning gjennom litterær samtale

I en litterær samtale kan man på en trygg måte skifte mellom ulike perspektiv, og prøve seg fram, fordi det man sier ikke nødvendigvis representerer egne holdninger og verdier. Man får mulighet til å skape forståelse for hva andre, fra litteraturen og medelever i egen gruppe, mener og sier. I samtale kan elevene øve på å skille mellom person og sak, slik at de trenes i å se dette hver for seg.

I en fagartikkel i Utdanning skriver Beate Børresen om kritisk tenkning gjennom muntlig praksis med vekt på filosofisk samtale. Teksten understreker viktigheten av å integrere kritisk tenkning i skolen ved å styrke deres muntlige aktivitet.

Elevene må oppmuntres til å delta aktivt i klasseromsdiskusjoner for å utvikle kritisk tenkning, ikke bare gjennom kildekritikk, men ved å stille spørsmål, lytte, reflektere og begrunne synspunkter.

Lærere kan forbedre denne prosessen ved å strukturere samtaler, gi tid til refleksjon og bruke ulike metoder for å engasjere alle elever. Kritisk tenkning handler om ferdigheter og en aktiv tilnærming til læring, og det krever tid og innsats for å utvikles fullt ut.

Derfor er det lurt å starte tidlig.

Kritisk tenkning om skjønnlitteratur på barnetrinnet

I prosjektet Kritisk tenkning i barneskolen (KriT) ved OsloMet brukte forskere og lærere bildebøker som utgangspunkt når de lagde og testet undervisningsopplegg med mål om å fremme kritisk tenkning hos elevene.

Artikkelen Emergent Critical Thinking Through Picturebook Dialogues av Sissil Lea Heggernes, Ingvill Krogstad Svanes, Hilde Tørnby og Emilia Andersson-Bakken kan vi lære mer om beskrives hvordan dialoger rundt bildeboken Huskereisa av Bjørkli og Horndal bidrar til å utvikle kritisk tenkning hos andre- og fjerdeklassinger. I dialogene viste elevene evne til tolkning, analyse og sammenhengsforståelse, som kom frem ved at elevene bygde på hverandres ideer, så sammenhenger, utbroderte og resonnerte.

I artikkelen Hats off to critical thinking: An excursion into Jon Klassenʼs hat trilogy analyserer de samme forskerne Jon Klassens triologi om hatter med vekt på hvordan den kan brukes for å fremme kritisk tenkning hos barneskoleelver, og i artikkelen “Men da blir det urettferdig for dem som ikke får!” Bildebøker som utgangspunkt for kritisk tenkning på barnetrinnet, viser de hvordan den teoretiske analysen fra forrige artikkel kan foregå i praksis.

Her er link til boka: Vi fant en hatt

Skjønnlitteratur gir økt forståelse for verden

Et uttalt mål fra flere spesialister på kritisk tenkning er at kritisk tenkning skal føre til økt demokrati, noe som er i tråd med den generelle delen av læreplanen og at undervisning i bærekraftig utvikling skal fremme holdnings- og handlingskompetanse.

Skjønnlitteraturen er en nøkkel til dette, fordi en tekst låser opp vår egen tid på en ny måte. Skjønnlitteratur skaper nærhet som gjør det enklere å forstå «den andre». Basert på det kan man gjøre seg opp en mening om hva som er viktig for fellesskapet på kloden, og derfra ta reelle demokratiske avgjørelser for framtida.

Egen bokblogg 

Skjønnlitteraturens unike mulighet til å legge til rette for kritisk tenkning er en av grunnene til at jeg skriver egne bokanmeldelser med vekt på kritisk tenkning. Sjekk dem ut her.

Få flere tips og innspill til kritisk tenkning ved å melde deg på nyhetsbrevet nedenfor. Det sendes ut en gang i måneden og gir tilgang til gode kilder og interessante perspektiver på samfunn, politikk, litteratur og utdanning.

Litteratur jeg har brukt for å skrive denne teksten 

Aamli, K. 2018. Elever bør lære seg å tenke kritisk om miljø. Forskning.no. Hentet 9.10.20, fra: https://forskning.no/partner-miljo-pedagogiske-fag/elever-bor-laere-seg-a-tenke-kritisk-om-miljo/267726

Armstrong, A.K., Krasny, M.E. & Schuldt, J.P. (2019). Communicating Climate Change: A Guide for Educators. Cornell University Press

Flatmoen, M. 2020. Å skjelne i og ved hjelp av fiksjonen – kritisk tenking i norskfaget. Masteoppgave, OsloMet

Hansen, E. H. 2019. Posisjonering i samtale: Ein studie av korleis elevar posisjonerer seg i gruppesamtalar om etiske berekraftspørsmål i møte med skjønnlitteratur. Masteroppgave, UiO

Lysgaard, J. A. & Jørgensen, N. (2020). Bæredygtighedens pædagogik: Forskningsperspektiver og eksempler fra praksis. Frydenlund Academic

Skarning, H. K. 2019. Kritisk literacy i utdanning for bærekraftig utvikling. Masteroppgave, UiO

Vår felles framtid https://www.fn.no/tema/fattigdom/baerekraftig-utvikling

Østvik, H. 2019. Elevers kritiske tenkning i faglige dialoger. Masteroppgave, UiB

Podkast

Norskpraten, sesong 2 episode 3. Bildebøker og bærekraft

Rekk opp hånda (flere gode, relevante episoder)