DEL 4. Norske forskningsprosjekter om kritisk tenkning – CriTlit (norsk på ungdomstrinnet)

Kritisk tenkning har vært i vinden siden Overordna del av læreplanen ble lansert i 2017. Ettersom kritisk tenkning fikk en sentral plass i den nye læreplanen, økte behovet for mer innsikt i hva begrepet innebærer teoretisk, praktisk og kontekstuelt. I den forbindelse ble det søkt om støtte til flere store forskningsprosjekter som på ulike måter utforsker kritisk tenkning. I denne føljetongen vil jeg gi en kort introduksjon til fem av dem:  

1. Kritisk tenkning i barneskolen (KriT). OsloMet

2. Critical Literacies and Awareness in Education (CLAE). Universitetet i Stavanger

3. Critical Thinking in Sustainability Education. (CriThiSE). NTNU

4. Kritisk literacy i ei digital og global tekstverd (CritLit). Universitetet i Sørøst -Norge

5. Arbeidsmåter for kritisk tenkning og argumentasjon i ungdomsskolen (ARGUMENT). Universitetet i Bergen og Høyskolen på Vestlandet

I del 4 vil jeg skrive mer om Critical literacy in a digital and global textual world (CritLit).

Om CritLit-prosjektet: Kritisk literacy i en digital og global tekstverden

I dagens digitale og globale tekstverden møter vi et hav av informasjon som krever at vi er bevisste og kritiske lesere, skrivere og tekstskapere. CritLit-prosjektet, støttet av Norges forskningsråd, har hatt som mål å styrke ungdomsskoleelevers kritiske tekstkompetanse. Gjennom flere års samarbeid mellom norsklærere og forskere har prosjektet utviklet metoder og verktøy som nå er tilgjengelige for lærere og skoler over hele landet.

Bakgrunnen for CritLit-prosjektet var endringen i læreplanen i 2020. I norskfaget ble «kritisk tilnærming til tekst» et kjerneelement alle norsklærere må forholde seg til. Likevel var det fortsatt en mangel på forskningsbasert kunnskap om hvordan elever kan styrke sin evne til å lese, vurdere og skape tekster kritisk.

Hvorfor er kritisk literacy viktig?

I en verden der teknologi, språklige og visuelle virkemidler ofte brukes for å påvirke, og der grensene mellom kommersielle og ikke-kommersielle tekster er uklare, er det avgjørende å ruste ungdom med verktøyene de trenger for å forstå og analysere tekstene de møter. CritLit-prosjektet har adressert dette behovet ved å utvikle metoder som gjør elever bedre i stand til å:

• Identifisere og forstå tekstens formål.

• Analysere hvordan språk og visuelle virkemidler brukes for å påvirke.

• Skape egne tekster med en kritisk og bevisst tilnærming.

I en tid der vi kontinuerlig møter nye utfordringer i tekstverdenen, er det viktigere enn noen gang å gi elever de ferdighetene de trenger for å navigere trygt og kritisk. CritLit-prosjektet har tatt et stort steg mot dette målet og gitt oss et sterkere grunnlag for å bygge videre på arbeidet med kritisk tenkning i skolen.

Forskningsdesignet i CritLit

Arbeidet i CritLit-prosjektet var organisert i tre faser:

1. Kartlegging av dagens praksis:
   Forskerne undersøkte hvordan kritisk tilnærming til tekst ble praktisert i skolen, og hvordan elever jobbet med dette i sitt daglige skolearbeid.

2. Utvikling og utprøving av nye metoder:
   Nye arbeidsmåter og læringsverktøy ble utviklet og prøvd ut i klasserommene ved seks ungdomsskoler. Dette inkluderte tett samarbeid mellom lærere og forskere for å sikre at metodene var både praktiske og effektive.

3. Evaluering av resultater:
   Erfaringene til både elever og lærere ble evaluert for å måle utbyttet av prosjektet. Resultatet er en solid forskningsbasert kunnskapsbase som kan benyttes både i skolen og i lærerutdanningen.

CritLit-prosjektet har bidratt til å styrke samarbeidet mellom skoler og lærerutdanninger. Gjennom gjensidig kompetanseutveksling fikk lærere og forskere muligheten til å lære av hverandre og utvikle nye metoder i fellesskap. Dette samarbeidet har lagt grunnlaget for videre arbeid med kritisk literacy både nasjonalt og internasjonalt.

Internasjonale perspektiver

Prosjektet ble ledet av Universitetet i Sørøst-Norge (USN), med Universitetet i Agder (UiA) og Australian Catholic University (ACU) som partnere. En forsker fra ACU bidro med erfaringer fra internasjonal forskning og pedagogisk praksis, noe som ga prosjektet et bredere perspektiv og tilgang til beste praksis fra andre land.

Noen sentrale funn og oppnådde effekter

CritLit-prosjektet har hatt en betydelig innvirkning på hvordan lærere og elever på ungdomstrinnet kan arbeide med kritiske tilnærminger til digitale multimodale tekster. Gjennom prosjektet er det utviklet forskningsbaserte pedagogiske prinsipper, verktøy og modeller for undervisning i kritisk literacy i digitale miljøer. Disse bidragene konkretiserer ambisjonene i den norske læreplanen (LK20) og gir lærere praktiske ressurser for å styrke elevenes kritiske tekstkompetanse.

En av de viktigste resultatene fra prosjektet er utviklingen av en modell for stillasbygging i undervisning knyttet til kritisk literacy. Denne modellen er spesielt designet for å støtte lærere på ungdomstrinnet i deres arbeid med kritiske tekstarbeid. I tillegg har prosjektet skapt en innovativ digital læringsressurs, Tekstkritisk.no, som er åpent tilgjengelig for lærere, lærerstudenter og forskere innen lærerutdanning. Denne ressursen gjør forskningsbaserte pedagogiske modeller og verktøy lett tilgjengelige og anvendelige for alle som jobber med kritisk literacy i skolen.

Modell for arbeid med kritisk literacy, hentet fra tekstkritisk.no og boka Det tekstkritiske klasserommet: Funn og erfaringer fra forskningsprosjektet CritLit

CritLit har også bidratt til å styrke kritisk literacy-pedagogikk som et forskningsfelt i Norge og Skandinavia. Gjennom involveringen av to norske universiteter, Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Universitetet i Agder (UiA), har prosjektet økt interessen for kritisk literacy i lærerutdanningen. Lærerstudenter har fått tilgang til oppdatert og forskningsbasert kunnskap gjennom forelesninger, og noen masterstudenter har valgt å fordype seg i temaet ved å basere sine masteroppgaver på prosjektets resultater.

De deltakende skolene i to norske regioner har også hatt stor nytte av prosjektet. Samarbeidet mellom skoler og forskere har ført til en verdifull utveksling av praksisbasert og forskningsbasert kunnskap. Lærerne som deltok i prosjektet, har fått økt kompetanse innen kritisk literacy-pedagogikk, noe som kan bidra til styrking av generell kompetanse på feltet. De har fått nye læringserfaringer og innsikt i forskningsbaserte metoder for å arbeide med kritisk lesing, analyse og redesign av digitale hverdagstekster sammen med elevene.

Oversikt over publikasjoner i CritLit-prosjektet

Prosjektet har samlet sine funn i boka Det tekstkritiske klasserommet (les mer nedenfor), og tilbyr ressurser på nettsiden Tekstkritisk.no, som er fritt tilgjengelig for alle.

Fagfellevurderte artikler

• Veum, A. (red) og Kvåle, G. (red) (2024): Det tekstkritiske klasserommet | Universitetsforlaget|

• Veum, A., Burgess, M.Ø. og Mills, K. (2023): Adolescents’ Critical, Multimodal Analysis of Social Media Self-Representation. Language & Education. Tylor & Frances Online. https://doi.org/10.1080/09500782.2023.2287508 

• Burgess, Marthe Ø. (2023): Redesign as method in critical literacy education, Chapter 16. P. 242-254 in Alvestad, K.C., Nordberg, K.H. & Roll-Hansen, H.: New Perspectives on Educational Resources: Learning Materials Beyond the Traditional Classroom (1st ed.) Routledge. https://www.researchgate.net/publication/374683783_Redesign_as_method_in_critical_literacy_education

• Undrum, L.V.M., Burgess, M. og Veum, A. (2024): Norse gods on Instagram. Developing critical literacy through multimodal text production. I: Multimodality & Society, s. 1–23. http://doi.org/10.1177/26349795241299763

• Kvåle, Gunhild (2023): Critical literacy and digital stock images: The interests of the uninteresting images. Nordic Journal of Digital Literacy 18(3):173-185. https://doi.org/10.18261/njdl.18.3.4

• Veum, A. og Kvåle, G. (2023): Kritisk tekstarbeid på ungdomstrinnet CritLit-prosjektets utvikling av arbeidsmåter og verktøy for lærere i morsmålsfaget. Viden om literacy, 34, 80-89. https://videnomlaesning.dk/media/5642/aslaug-veum_gunhild-kvaale.pdf

• Veum, A., Kvåle, G., Løvland, A. og Skovholt, K. (2022): Kritisk tekstkompetanse i norskfaget: Korleis elevar på 8. trinn les og vurderer multimodale kommersielle tekstar. Acta Didactica Norden 16(2) https://doi.org/10.5617/adno.8992

Det tekstkritiske klasserommet - informasjon fra forlaget

Les boka her

Hvordan kan lærere arbeide for å ruste elever til å bli kritiske lesere og tekstprodusenter?

Forskningsprosjektet Critical Literacy in a Digital and Global Textual World (CritLit) har hatt som mål å utvikle ny kunnskap om arbeid med kritisk literacy i norskfaget på ungdomstrinnet. Forskere har samarbeidet med seks ungdomsskoler over en periode på to år, og i denne boka presenteres funn og erfaringer fra dette prosjektet.

Boka består av tre deler. I første del presenteres prosjektets teoretiske plattform og forskningsposisjon, samt forskingsdesign og metode. Den andre delen, som er den mest omfattende, består av et knippe delstudier av kritisk tekstarbeid i klasserommet basert på klasseromsutprøvinger som ble gjennomført ved ungdomsskolene som deltok. Forfatterne utforsker ulike muligheter og utfordringer ved kritisk tekstarbeid i klasserommet, særlig knyttet til multimodale og digitale hverdagstekster. I bokas siste del løftes hovedresultater fra prosjektet frem, med særlig vekt på et stillas for undervisning i kritisk tekstarbeid kalt CritLit-modellen, som prosjektet har utviklet. Erfaringer fra prosjektet blir også satt inn i en internasjonal kontekst, med blikk mot mulige utfordringer som kan oppstå i fremtidens globale og digitale mediesamfunn.

Boka kan være av interesse for forskere, lærerutdannere og lærerstudenter, samt skoleledere og lærere i skolen.