Del 3. Norske forskningsprosjekter om kritisk tenkning – CriThiSe (bærekraftig utvikling på grunnskolen)
Kritisk tenkning har vært i vinden siden Overordna del av læreplanen ble lansert i 2017. Ettersom kritisk tenkning fikk en sentral plass i den nye læreplanen, økte behovet for mer innsikt i hva begrepet innebærer teoretisk, praktisk og kontekstuelt. I den forbindelse ble det søkt om støtte til flere store forskningsprosjekter som på ulike måter utforsker kritisk tenkning. I denne føljetongen vil jeg gi en kort introduksjon til fem av dem:
Kritisk tenkning i barneskolen (KriT). OsloMet
Critical Literacies and Awareness in Education (CLAE). Universitetet i Stavanger
Critical Thinking in Sustainability Education (CriThiSE). NTNU
Kritisk literacy i ei digital og global tekstverd (CritLit). Universitetet i Sørøst -Norge
Arbeidsmåter for kritisk tenkning og argumentasjon i ungdomsskolen (ARGUMENT). Universitetet i Bergen og Høyskolen på Vestlandet
I del 3 vil jeg gi en kort introduksjon til Critical Thinking in Sustainability Education (CriThiSE)
Om prosjektet Critical Thinking in Sustainability Education (CriThiSE)
Utdanning for Bærekraftig Utvikling (ESD) er anerkjent som et sentralt mål i norsk læreplan (KD, 2017). Kritisk tenkning er avgjørende for informerte beslutninger og er nødvendig for å møte dagens komplekse samfunnsutfordringer. Prosjektet vil gi innsikt i hvordan kritisk tenkning kan integreres i ulike fag og bidra til en mer demokratisk samfunnsutvikling.
Prosjektets mål
CriThiSE-prosjektet håper å bidra til en mer kritisk og informert generasjon som er i stand til å håndtere fremtidens utfordringer med klokskap og omtanke.
Prosjektplanen viser at CriThise hadde ett hovedmål og fire sekundærmål.
Hovedmål:
Å utvikle og undersøke undervisning av kritisk tenkning i barneskolen for å hjelpe elever å navigere i dagens medielandskap.
Sekundærmål:
Å lage en litteraturgjennomgang som utforsker og konseptualiserer ferdigheter og egenskaper i kritisk tenkning innenfor en bærekraftskontekst på barneskolen. En slik litteraturgjennomgang kan videre brukes for å lage spørreskjemaer og andre måleverktøy for å belyse punkt 2-4.
Profesjonell utvikling: Beskrive, forklare og vurdere læreres ferdigheter og egenskaper i kritisk tenkning, og forbedre læreres undervisningspraksis gjennom profesjonell utvikling.
Elevers utvikling: Beskrive, forklare og vurdere barnetrinnselevers utvikling av generiske og fagspesifikke ferdigheter og egenskaper i kritisk tenkning som respons på nye undervisningsmetoder.
Kontekstens rolle: Utforske hvordan ulike fag og læringskontekster påvirker utviklingen av kritisk tenkning, for å finne ut hva som er generiske og fagspesifikke ferdigheter og egenskaper i kritisk tenkning.
Forskningsspørsmål
Hvilke ferdigheter og egenskaper er sentrale for kritisk tenkning?
Hvordan kan kritisk tenkning måles hos lærere og elever?
Hvordan påvirker profesjonell utvikling læreres ferdigheter og egenskaper i kritisk tenkning, samt deres undervisningspraksis
Hvordan påvirker den faglige utviklingen som skjer i prosjektet, elevenes generiske og fagspesifikke ferdigheter og disposisjoner?
I hvilken grad og hvordan påvirker ulike kontekster generiske og fagspesifikke ferdigheter og egenskaper i kritisk tenkning hos lærere og elever?
Organisering
Prosjektet involverer lærere og elever i grunnskolen. Gjennom en longitudinell studie utviklet og evaluerte forskere undervisning om bærekraft med vekt på elevers kritiske tenkning. Det ble brukt både kvantitative og kvalitative metoder for å måle ferdigheter og egenskaper i kritisk tenkning.
Prosjektet ble organisert i fire arbeidspakker. Prosjektet har vektlagt samarbeid med skoler i tre kommuner og har derfor tre skolekontakter blant prosjektmedlemmene. Disse har ansvar for profesjonsutviklingen av lærerne og kontakten opp imot brukernes rådgivningsgruppe. En vitenskapelig rådgivergruppe arbeider opp imot forskerne i arbeidspakkene, Ph.d.-studenten og masterstudenter.
I prosjektet benyttes en praksisorientert tilnærming for å kartlegge og utvikle en pedagogisk ramme. Lærerne vil utvikle undervisningspraksis med mål om kritisk tenkning basert på undervisningsprogrammer som vektlegger bærekraftstemaer. I prosjektet har disse undervisningsoppleggene blitt undersøkt, for å se hvordan de utføres i klasserommet, samt hvordan de virker inn på elevenes utvikling som kritiske tenkere.
Prosjektet hadde to rådgivende grupper: (1) Vitenskapelig rådgivergruppe (AAB - Academic Advisory Board)Deltakere og (2) Brukernes rådgivergruppe (UAB - Users Advisory Board).
Organiseringen av prosjektet CriThiSe.
To viktige bøker
I prosjektet er det skrevet to sentrale bøker. En praktisk ressursbok, og en bok med fagfellevurderte artikler.
Kritisk tenkning og elevengasjement: En ressursbok om kritisk tenkning i undervisningen
Av: Teresa Berglund, Maren Skjelstad Fredagsvik, Eli Munkebye og Eldri Scheie
Forlaget skriver:
Denne boka tar for seg kritisk tenkning og hvordan denne kompetansen kan øves på i klasserommet. Mange av aktivitetene er koblet til bærekraft som kontekst, noe som gjør boka relevant for lærere i mange fag. Boka tilbyr et utvalg aktiviteter som øver elevene i viktige ferdigheter og disposisjoner knyttet til kritisk tenkning. Dette kan bidra til at elevene blir kompetente kritiske tenkere som kan håndtere komplekse samfunnsutfordringer, både nå og i framtiden. Denne boka er for deg som er lærer i grunnskolen og i videregående opplæring.
Kritisk tenkning i grunnskolen
Redigert av: Annette Lykknes, Niklas Gericke og Ragnhild Lyngved Staberg
Boka består av 13 kapitler som på ulike måter belyser kritisk tenkning på grunnskolen, med vekt på mellomtrinnet.
Forlaget skriver:
I dagens samfunn skal barn og unge kunne resonnere, vurdere informasjon, jobbe med problemløsning, håndtere komplekse spørsmål, begrunne egne standpunkter, ta informerte valg og utvikle god dømmekraft. Kritisk tenkning kan bidra til slik kompetanse. Samtidig kan kritisk tenkning også beskytte mot at man blir manipulert, lurt og utnyttet. Skolens – og spesielt grunnskolens – oppdrag for det tjueførste århundre er å utdanne den kommende generasjonen til å møte de nye utfordringene i dagens samfunn.
Læreplanen fremhever kritisk tenkning både i overordnet del og i fagplanene. I den overordnede delen av læreplanen – verdier og prinsipper for grunnopplæringen – er kritisk tenkning trukket frem i verdigrunnlaget. Skolen skal bidra til at elevene blir nysgjerrige og stiller spørsmål, utvikler vitenskapelig og kritisk tenkning.
Men hva innebærer det egentlig å være en kritisk tenker? Hvilke kompetanser trenger barn og unge i møte med ufiltrert informasjon på internett og i sosiale medier? Hvordan kan skolen bidra til å utvikle disse kompetansene?
Med utgangspunkt i vektleggingen av kritisk tenkning i læreplanen skal lærere og lærerutdanningene tilby undervisning som gjør det mulig for elevene å utvikle kritisk tenkning. I denne boka operasjonaliseres kritisk tenkning som evnen til å kunne argumentere, være kildekritisk, forstå hvor kunnskapen kommer fra og innta perspektiv. Et hovedpoeng i boka er også at arbeid med kritisk tenkning innebærer ulike tilnærminger i ulike fag, men også at de tverrfaglige temaene kan være velegnede kontekster for å arbeide med kritisk tenkning i skolen. Boka inneholder derfor også eksempler på hvordan elevene kan jobbe med kritisk tenkning innenfor det tverrfaglige temaet bærekraft.
Annette Lykknes, Niklas Gericke og Ragnhild Lyngved Staberg har vært bokens redaktører, mens Teresa Berglund, Maren Skjelstad Fredagsvik, Tove Grete Lie, Marthe Lønnum, Eli Munkebye, Eldri Scheie og Stephan Daus har vært bidragsytere.
De 13 kapitlene i Kritisk tenkning i grunnskolen er:
Del 1: Kritisk tenkning i grunnskolen: Perspektiver og praksis
Kapittel 1: Kritisk tenkning i grunnskolen (Niklas. Gericke, Teresa Berglund, Stephan Daus, Maren Skjelstad Fredagsvik, Tove Grete Lie, Annette Lykknes, Marthe Lønnum, Eli Munkebye, Eldri Scheie og Ragnhild Lyngved Staberg)
Kapittel 2: Hva vektlegger grunnskolelærere når de underviser i kritisk tenkning? (Niklas. Gericke)
Kapittel 3: Kritisk tenkning i grunnskolens naturfag, samfunnsfag og norsk (Tove Grete Lie, Marthe Lønnum og Annette Lykknes)
Kapittel 4: Kildekritikk i naturfag, samfunnsfag og norsk (Marthe Lønnum og Annette Lykknes)
Kapittel 5: Elevers åpenhet i møte med andres meninger (Eli Munkebye og Eldri Scheie)
Kapittel 6: Elevers oppfatning av gode og dårlige diskusjoner (Marthe Lønnum og Eli Munkebye)
Kapittel 7: Arbeid med beslutningstaking i klasserommet (Eli Munkebye og Marthe Lønnum)
Kapittel 8: Argumentasjon og kunnskapssyn som en del av kritisk tenkning
Del 2: Bærekraft som kontekst for undervisning i kritisk tenkning
Kapittel 9: Lærernes kunnskapssyn i møte med bærekraftsundervisning (Tove Grete Lie)
Kapittel 10: Å utvikle elevers kritiske tenkning i bærekraftsundervisning (Teresa Berglund og Eldri Scheie)
Kapittel 11: Autensitet og kritisk tenkning i bærekraftsutdanning (Ragnhild Lyngved Staberg
Del 3: Kritisk tenkning i grunnskolen: Noen refleksjoner
Kapittel 12: Samarbeid om tverrfaglig undervisning for å fremme kritisk tenkning (Eldri Scheie og Teresa Berglund)
Kapittel 13: Kritisk tenkning i grunnskolen - noen lærdommer (Annette Lykknes, Regnhild Lyngved Staberg og Niklas Gericke)
Fagfellevurderte artikler (ut over boka Kritisk tenkning i grunnskolen)
Berglund, T. Fredagsvik, M. S., Munkebye, E., & Scheie, E. (2024) Kritisk tenkning og elevengasjement. En ressursbok om kritisk tenkning i undervisningen. Fagbokforlaget
Felix, S. M.; Clayton, S. (2025) Describing teachers’ environmental identity as part of education for sustainable development. Environmental Education Research
Felix, Sonia Martins; Lønnum, Marthe; Lykknes, Annette; Staberg, Ragnhild Lyngved. (2025) Teachers’ Understanding of and Practices in Critical Thinking in the Context of Education for Sustainable Development: A Systematic Review. Education Sciences
Felix, S. M. (2023). Critical thinking (dis)positions in education for sustainable development – A positioning theory perspective. Education Sciences, 13(7): 666.
Felix, S. M. (2022). Interplay of critical thinking and education for sustainable development: Poststructuralist analysis. Journal of Higher Education Theory and Practice, 22(17).
Felix, S. M., Lykknes, A., & Staberg, R. L. (2022). Identifying the ‘different we’s’ in primary teachers’ education for sustainable development discourse – A positioning theory perspective. Sustainability, 14, 13444.
Lie, T. G., Lykknes, A., & Lønnum, M. (2025). Norwegian primary school teachers’ understanding of, and experiences with, source criticism. Education 3-13, 1–15.
Munkebye, E. & Gericke, N. (2022). Primary School Teachers’ Understanding of Critical Thinking in the Context of Education for Sustainable Development. I B. Puig & M. P. Jimenez-Aleixandre (red.), Critical Thinking in Biology and Environmental Education: Facing Challenges in a Post-truth World (s. 249–266). Springer
Scheie, E., Berglund, T., Munkebye, E., Staberg, R. L., & Gericke, N. (2022). Læreplananalyse av kritisk tenking og bærekraftig utvikling i norsk og svensk læreplan. Acta Didactica Norden, 16 (2). https://doi.org/10.5617/adno.9095
Staberg, R. L., Scheie, E. & Gericke, N. (2024). How does the CriThiSE PD-model support teachers in implementing critical thinking in sustainability education at upper primary school? In M. Doorman, E. Schäfer & K. Maaß (Eds.) STEM & Open Schooling for Sustainability Education: Proceedings of the 4th ‘Educating the Educators’ Conference, pp. 122-128. Conference Proceedings in Mathematics Education Book 11. WTM-Verlag Münster.
Staberg, R. L., Munkebye, E., Scheie, E., Berglund, T., & Fredagsvik, M. S. (2025). Primary School Teachers’ Perceptions of Critical Thinking in General and in Their TEACHING. Thinking Skills and Creativity, 101942.
