Del 2. Norske forskningsprosjekter om kritisk tenkning - CLAE (engelsk, norsk og samfunnsfag på mellomtrinn og ungdomstrinn i Frankrike, Spania og Norge)
Kritisk tenkning har vært i vinden siden Overordna del av læreplanen ble lansert i 2017. Ettersom kritisk tenkning fikk en sentral plass i den nye læreplanen, økte behovet for mer innsikt i hva begrepet innebærer teoretisk, praktisk og kontekstuelt. I den forbindelse ble det søkt om støtte til flere store forskningsprosjekter som på ulike måter utforsker kritisk tenkning. I denne føljetongen vil jeg gi en kort introduksjon til fem av dem:
Kritisk tenkning i barneskolen (KriT). OsloMet
Critical Literacies and Awareness in Education (CLAE). Universitetet i Stavanger
Critical Thinking in Sustainability Education. (CriThiSE). NTNU
Kritisk literacy i ei digital og global tekstverd (CritLit). Universitetet i Sørøst -Norge
Arbeidsmåter for kritisk tenkning og argumentasjon i ungdomsskolen (ARGUMENT). Universitetet i Bergen og Høyskolen på Vestlandet
I del 2 vil jeg skrive mer om Critical Literacies and Awareness in Education (CLAE).
Om prosjektet
CLAE er et skoleutviklingsprosjekt støttet av Erasmus+: EU sitt program for undervisning, trening, ungdom og sport. Prosjektets mål er å utvikle elevers kritiske kompetanse og bevissthet i undervisning med vekt på å «Å tenke kritisk sammen». Selv om utviklingen og tilegnelsen av kritisk tenking har hatt en sentral plass i utdanningen i de fleste demokratiske samfunn, har flere forskere problematisert mangelen på empiriske studier som dokumenterer hvordan kritisk tenking og kritisk kompetanse kan styrkes i praksis.
Forståelse av kritisk tenkning i CLAE
I CLAE har en dialogisk forståelse av kritisk tenkning stått sentral. Det teoretiske fundamentet ligger tett opp til forskeren Marie-France Daniel sitt arbeid, som bygger på Philosophy for Children (P4C), Robin Alexanders dialogiske undervisning og Deanna Kuhns Levels of epistemological understanding.
På nettsidene til CLAE, står det:
Flere studier har vist at kombinasjonen av forskjellige ferdigheter som logisk tenkning, ansvarlighet, kreativitet og metakognisjon har avgjørende betydning for tilegnelse av kritisk kompetanse i skolen. Særlig sentralt er metakognisjon og dialogisk praksis. Kritisk kompetanse innebærer både ferdigheter og holdninger. Det betyr at styrking av kritisk kompetanse avhenger av et praksisfelleskap, og at holdningen utvikles som en sosial prosess.
Sentralt i det teoretiske fundamentet er at man vurderer elevenes kritiske tenkning gjennom tre dimensjoner: Egosentrisk, relativistisk og inter-subjektivistisk (kritisk)
o Egosentrisk:
Eleven kan forsvare sitt synspunkt (argumentere for) med utgangspunkt i personlige opplevelser eller refleksjoner på en enkel måte.
Eleven kan forklare sitt synspunkt på en enkel måte
o Relativistisk
Eleven hører på andres synspunkter uten å kritisere eller evaluere dem
Eleven kan fortolke og forklare hva andre mener uten å kritisere eller evaluere dem
o Inter-subjektivistisk
Eleven stiller spørsmål om hva de andre mener
Eleven kan ta i betraktning andres synspunkter i sine egne refleksjoner og kan endre mening (kritisk evaluering)
Det teoretiske fundamentet utdypes i denne presentasjonen som ligger på nettsiden til CLAE.
Forskningsdesign
I CLAE har det deltatt skoler i Frankrike, Norge og Spania (ca. 30 lærere som underviser engelsk som andrespråk, morsmål (norsk i Norge) og historie/samfunnsfag. På universitets/høyskole nivå har Universitetet i Stavanger, Det katolske universitetet i Valencia og University of Lancaster deltatt.
I løpet av prosjektperioden (2019-2022) gikk forskere og lærere sammen for å gjøre undersøkelser, reflektere og diskutere denne sentrale problemstillingen:
Hvordan kan vi styrke kritisk kompetanse blant elever (10-15 år) gjennom forbedring av elevenes dialogiske deltakelse i klasserommet og elevenes metakognitive bevissthet?
I prosjektperioden arbeidet lærere med utvikling, testing og forbedring av dialogiske undervisningsaktiviteter. Forberedelser til disse aktivitetene skjedde i begynnelsen av hvert år (januar /februar) under nasjonal konferanse der forskere og lærere har et tett samarbeid.
Gjennomføringen av aktivitetene og undervisningsoppleggene ble dokumentert gjennom lærernes logger, som også inkluderte elevenes evaluering og egenevaluering av dialogisk deltakelse og metakognitive bevissthet.
Hovedmålet er at lærere og forskere skal få en bedre forståelse av mulig mønstre og prinsipper som styrker elevenes kritiske tenkning gjennom forbedring av elevenes dialogiske deltakelse i klasserommet og elevens metakognitive bevissthet.
Undervisningsressurser
Det er blitt utviklet flere undervisningsressurser som lærere kan ta i bruk. Det er blant annet filmer (se nedenfor) og plakater som kan printes ut og henges opp i klasserommet.
Plakatene kan man bestille i god kvalitet ved å sende mail til: trond.rekstad@gjesdal.kommune.no
CLAE har laget en ressursbank med videoer som enkelt tar oss gjennom komplekse teorier og forståelser av kritisk tenkning, bl.a. om:
Introduksjon til kritisk tenkning
CLAE har også laget kortfattede informasjonshefter til hvordan man kan øve på kritisk tenkning, kjennetegn på dialogisk praksis og om de fire ferdighetene de har vektlagt som kritisk tenkning. Disse er så konkrete at de lett kan printes ut og henges opp på kontoret eller i klasserommet.
Her finnes det også konkrete undervisningsopplegg i norsk og samfunnsfag om:
Språket vårt
Hvordan være en kritisk kompetent deltaker i ordskiftet?
Hva er “fake news”?
Hva er den gode dialogen?
Hvordan har innvandring og utvandring påvirka Norge?
Tankevirus
Du finner en oversikt over alle ressursene her.
En viktig bok om kritisk tenkning i samtaler
Kjøp boka her
Å tenke kritisk sammen: Kritisk tenkning i dialogiske undervisningspraksiser er en lettfattelig bok som på en enkel og oversiktlig måte får fram kompleks teori og setter det i sammenheng med praksisfeltet.
Forlaget skriver:
Denne boken henvender seg til lærere, lærerstudenter og forskere som ønsker å utvikle dypere innsikt i hvordan kritisk tenkning kan forstås og gjøres om til praktisk klasseromsundervisning.
Å tenke kritisk har alltid hatt en sentral plass i demokratiske land, men er enda viktigere i dagens komplekse informasjonssamfunn. Den nye utdanningsreformen LK20 har en bred tilnærming til kritisk tenkning som en grunnholdning til både kunnskap, selvinnsikt og til verden. Denne kompetansen er nødvendig for å skille mellom det sanne og det usanne, når vi snakker med andre og når vi tar viktige avgjørelser og deltar i samfunnet.
Flere forskere har problematisert mangelen på studier som viser hvordan kritisk tenkning kan integreres i klasserommet. Her har forskere og lærere i ulike land jobbet sammen om kritisk tenkning. Forslagene de presenterer i denne boken er både forsknings- og erfaringsbaserte.
Postere og plakater
I prosjektet har det vært sentralt at lærere fra ulike land deler forståelser for hverandre. I den forbindelse er det laget flere postere for å vise fram hva slags arbeid som er gjort. Du kan gjerne ta en titt på flere av dem for å få inspirasjon. Du finner alle her, og kan se ett eksempel nedenfor.
Noen sentrale funn fra prosjektet
Hentet herfra.
