Del 6. Tendenser på tvers av forskningsprosjektene

Written By Marthe BA Reffhaug

Kritisk tenkning har fått en sentral plass i den norske læreplanen siden lanseringen av Overordnet del i 2017. Dette har ført til en økt interesse for å forstå og utvikle praktiske og teoretiske tilnærminger til kritisk tenkning i skolen. Flere forskningsprosjekter har adressert dette behovet med ulike innfallsvinkler, målgrupper og metoder. Her sammenlignes fem sentrale forskningsprosjekter: KriT, CLAE, CriThiSE, CritLit og ARGUMENT, som tidligere er gjort rede for i hvert sitt innlegg. Om du vil lese mer utfyllende om hvert prosjekt kan du finne alle her.

Basert på noe dybdelesing og mye skumlesing ser jeg disse tendensene i prosjektene:

Teoretiske perspektiver på kritisk tenkning på tvers av prosjektene

  • KriT: Danning (Klafki), ferdigheter og egenskaper (Facione), perspektiver på kritisk tenkning: sammenhengsforståelse, kontekstualisering, makt, flerperspektiv, allianser (Lim)

  • CLAE: Dialogisk undervisning (Alexander), perspektiver på kritisk tenkning med vekt på filosofi for barn (Daniel)

  • CriThiSe: Kritikalitet (Barnett), perspektiver på kritisk tenkning: evnen til å kunne argumentere, være kildekritisk, forstå hvor kunnskapen kommer fra og innta perspektiv (fra boka Kritisk tenkning i grunnskolen)

  • CritLit: Kritisk literacy (Janks)

  • ARGUMENT: Socio-scientific reasoning (Kølstø); ferdigheter og egenskaper (Facione), Argumentasjon (Toulmin)

Alle prosjektene bruker en “trygg” forståelse av kritisk tenkning - ingen radikale innfallsvinkler.

Alle prosjektene er mer eller mindre fundert i arbeid med tekst.

I alle prosjektene er dialogen sentral, dog løftet mer fram i noen enn andre.

Basert på modellen jeg har laget for perspektiver på kritisk tenkning, er alle prosjektene forankret i den nederste og midterste delen med hovedvekt på kritisk kognisjon, med noen eksempler på kritisk handling.

En modell for kritisk tenkning i miljø- og bærekraftsutdanning. Den mørke firkanten visualiserer hvilke perspektiver de norske forskningsprosjektene holder seg innenfor.

Modellen er hentet fra artikkelen Conceptualisations of ‘critical thinking’ in environmental and sustainability education og utdypet på norsk i min doktorgradsavhandling.

Oversikt over prosjektene

KI-generert oversikt basert på de forrige blogginnleggene

1. KriT – Kritisk tenkning i barneskolen

  • Fokusområde: Kritisk tenkning på barnetrinnet gjennom bruk av barnelitteratur og nyheter, med vekt på tverrfaglighet (norsk, samfunnsfag, naturfag og engelsk).

  • Mål: Utvikle en didaktikk for kritisk tenkning på barneskolen.

  • Metode: Designbasert forskning (DBR) med iterative sykluser hvor lærere og forskere samarbeidet om å planlegge, gjennomføre og evaluere undervisningsopplegg.

  • Hovedfunn: Lærernes forståelse av kritisk tenkning utviklet seg fra å fokusere på kildekritikk til å inkludere mer komplekse pedagogiske metoder. Barna viste evne til kritisk analyse, perspektivtaking og argumentasjon, selv i ung alder.

  • Ressurser: Tilgang til undervisningsopplegg og didaktiske tips på bloggen og i boka Kritisk tenkning i barneskolen – teori og praksis (gratis), fagfellevurderte artikler i open access (gratis)boka Enacting critical thinking in primary school: Perspectives from the classroom, samt flere publikasjoner, bl.a. min avhandling.

2. CLAE – Critical Literacies and Awareness in Education

  • Fokusområde: Kritisk tenkning i engelsk, norsk og samfunnsfag for elever i alderen 10–15 år i Norge, Frankrike og Spania.

  • Mål: Styrke elevenes kritiske kompetanse gjennom dialogisk undervisning og utvikling av metakognitiv bevissthet.

  • Metode: Skoleutviklingsprosjekt med støtte fra Erasmus+, hvor lærere og forskere samarbeidet om utvikling og testing av dialogiske undervisningsaktiviteter.

  • Hovedfunn: Kritisk tenkning ble vurdert gjennom tre dimensjoner: egosentrisk, relativistisk og intersubjektivistisk. Utvikling av kritisk kompetanse ble styrket av praksisfellesskap og dialogisk praksis.

  • Ressurser: Undervisningsmateriell som plakater, videoer og konkrete opplegg for dialogisk undervisning på prosjektets nettsider, samt boka Å tenke kritisk sammen: Kritisk tenkning i dialogiske undervisningspraksiser.

3. CriThiSE – Critical Thinking in Sustainability Education

  • Fokusområde: Kritisk tenkning i bærekraftsundervisning på grunnskolen.

  • Mål: Utvikle elevers kritiske ferdigheter for å navigere i komplekse bærekraftsspørsmål.

  • Metode: Longitudinell studie som kombinerte kvantitative og kvalitative metoder for å undersøke elevers og læreres kritiske tenkning i bærekraftskontekster.

  • Hovedfunn: Kritisk tenkning krever tverrfaglig tilnærming, og bærekraftstemaer fungerer godt som kontekst for å styrke elevers evne til å resonnere og ta informerte valg.

  • Ressurser: To bøker: Kritisk tenkning og elevengasjement (ressursbok) og Kritisk tenkning i grunnskolen (fagfellevurdert).

4. CritLit – Kritisk literacy i en digital og global tekstverden

  • Fokusområde: Kritisk literacy på ungdomstrinnet, med vekt på digitale og multimodale tekster.

  • Mål: Utvikle forskningsbaserte metoder og verktøy for kritisk tekstkompetanse, samt styrke lærernes kunnskap om kritisk literacy.

  • Metode: Tverrfaglig samarbeid mellom forskere og lærere på seks ungdomsskoler, med utprøving og evaluering av læringsressurser.

  • Hovedfunn: CritLit utviklet en modell for stillasbygging i undervisning og skapte en åpen digital ressursbank for lærere (Tekstkritisk.no). Prosjektet har også økt interessen for kritisk literacy i lærerutdanningen.

  • Ressurser: Boka Det tekstkritiske klasserommet (gratis) og nettsiden Tekstkritisk.no.

5. ARGUMENT – Arbeidsmåter for kritisk tenkning og argumentasjon i ungdomsskolen

  • Fokusområde: Kritisk tenkning i matematikk og naturfag på ungdomstrinnet, med vekt på samfunnsrelevante problemstillinger.

  • Mål: Utvikle elevers evne til å tolke, analysere og vurdere data i en samfunnsaktuell kontekst.

  • Metode: Utforskende læringsløp hvor elever jobbet med autentiske data og problemstillinger som klimaendringer, kosthold og antibiotikaresistens.

  • Hovedfunn: Elever utviklet bedre forståelse for tall og fakta gjennom praktisk arbeid og dialog. Kritisk tenkning ble styrket når læreren balanserte mellom å utfordre elevers ideer og støtte deres refleksjon.

  • Ressurser: Fem læringsløp og en undervisningsmodell tilgjengelig på prosjektets nettsider.

Konklusjon

De fem prosjektene viser hvordan kritisk tenkning kan forstås og implementeres i ulike fag og aldersgrupper. Mens KriT og CLAE legger vekt på dialogisk praksis og tverrfaglighet, fokuserer CriThiSE på bærekraft som kontekst for kritisk tenkning. CritLit utmerker seg med sitt arbeid med digital og kritisk literacy, mens ARGUMENT gir elevene verktøy for å utforske og tolke data i naturfag og matematikk.

Til tross for ulike tilnærminger, har prosjektene en felles forståelse av at kritisk tenkning ikke bare handler om ferdigheter, men også om holdninger og praksisfelleskap. Samlet sett gir de verdifulle innsikter og ressurser som kan støtte lærere og forskere i å styrke kritisk tenkning i skolen.

Marthe BA Reffhaug
Next

Del 5. Norske forskningsprosjekter om kritisk tenkning - ARGUMENT (matematikk og naturfag på ungdomstrinnet)