Bokanmeldelse: Den tause pasienten av Alex Michaelides

Viktigheten av litteraturformidling

Jeg måtte en tur på skolebiblioteket igjen. «Jeg trenger noen gode bøker til ferien», sa jeg til den alltid behjelpelige bibliotekaren.

 «Jeg likte veldig godt Vi er fem, som du anbefalte. Så nå stoler jeg på smaken din,» sa jeg.

Bibliotekaren smilte lurt og fant fram et drøss av bøker av ulike sorter.

«Hva likte du med Vi er fem, da?» sa hun mens hun kikket i hyllene.

«Språket», sa jeg. «Og det uforutsigbare».

Hun tok tak i en bokrygg og nappa den ut av hylla. Den var godt lest.

«Denne er uforutsigbar», sa hun.

Jeg putta den i nettet.

Sammendrag

Den tause pasienten handler om Alicia Berenson, en berømt maler som tilsynelatende lever et godt liv sammen med sin høyt elskede ektemann Gabriel. En kveld blir Gabriel funnet skutt og drept, og Alicia blir oppdaga på åstedet med geværet i hånden. Etter denne hendelsen slutter hun å snakke, og blir innlagt på en psykiatrisk institusjon.

Psykoterapeuten Theo Faber blir fascinert av Alicias sak og får jobb ved institusjonen, med mål om å få henne til å snakke, og finne ut hva som virkelig hendte den natta. Gjennom boka følger vi Theo mens han graver dypere inn i Alicias liv og fortid, samtidig som han prøver å håndtere sine egne personlige problemer.

Handlinga er full av uventede vendinger og den bygger opp til en dramatisk og overraskende avsløring om sannheten bak Gabriels død og hvorfor Alicia ble taus.

Temaer

Romanen utforsker temaer som traumer, kjærlighet, utroskap, svik, familiekonflikter og menneskets psyke.

Kritisk tenkning gjennom Den tause pasienten

Den tause pasienten åpner for kritisk tenkning på flere ulike måter. I et samfunnsperspektiv legger romanen til rette for at leseren kan tenke kritisk rundt det psykiske helsevesenet. Når går behandling fra å være hjelpsom til å være overgrep? Hvordan påvirker hierarkiet mellom eiere av helseforetakene, leger, sykepleiere og andre ansatte behandlingen av pasientene? Hvordan påvirker legenes faglige bakgrunn muligheten for ulike former for terapi, og dermed pasientens mulighet til å bli frisk? Blir pasienter skadelidende i legers forsøk på å få høyere stillinger med mer makt?

 Romanen åpner også for å tenke kritisk rundt relasjoner, og hva som er grenseoverskridende og ikke. Er det ok å lese kjæresten sine private meldinger? Er det greit å blande seg inn i andres liv fordi man er sint på en tredjepart?

Med utgangspunkt i romanen går det også an å reflektere rundt dette spørsmålet: Hvilke konsekvenser kan handlingene mine få utover denne spesifikke handlingen? Hvem påvirkes og hvordan?

I tillegg adresserer romanen etiske spørsmål som går inn i kjernen av det å være menneske: Når slutter man å være et godt menneske? Om man ikke er god, vil man da være ond? Eller vil alle mennesker bestandig pendle mellom grader av godhet og ondskap?

Om jeg får valget mellom å leve eller redde et menneske jeg tror jeg elsker – hva velger jeg?

Vurdering av Den tausen pasienten

Den tause pasienten har en medrivende handling, slik at det gikk raskt å lese romanen. Boka har et spennende plot og psykologisk dybde, noe som gir en høy underholdningsfaktor. Romanen fungerer derfor ypperlig som en pause fra virkeligheten.

 Forfatteren makter å holde leseren på pinebenken når det gjelder å se hele sannheten, og presenterer deler av handlinga i en tidvis innfløkt struktur. Romanen er ispedd en god del referanser til gresk antikk, og vever sammen fortidige og nåtidige erfaringer og myter på en gripende måte.

Den tause pasienten av Alex Michaelides er virkelig uforutsigbar. Så sånn sett traff den på utvalgskriteriet jeg ga bibliotekaren. Godt språk var det derimot ikke. Det var ikke helt håpløst, og det kan være det er oversettelsesarbeidet som har gått litt raskt, og at originalspråket har mer finesse. For eksempel hang jeg meg opp i denne og liknende setninger: «Hun kysset med våken» (s. 157). Ja, det er jo grammatisk riktig, men det er ingen god setning på norsk.

Den tause pasienten langt ifra den beste boka jeg har lest. Språklig sett hang jeg meg opp i dårlige partier som kunne vært unngått med en mer årvåken oversetter eller redaktør.