Bokanmeldelse: Du er så lys av Tore Renberg

Etter anbefaling av skolebibliotekaren fortsetter den litterære reisen inn i nok en psykologisk thriller. Eller i alle fall det de som har skrevet bokomslaget til pocketutgaven mener er en psykologisk thriller.

Sammendrag

Du er så lys følger jeg-personen Jørgen og hans liv over en sommer i ei lita bygd på Vestlandet. Jørgen er en sindig kar som bor i et rolig boligområde med den driftige kona Vibeke og sønnene Vidar og Eyolf. Historien starter, og slutter, med de nye naboene Steinar, Liv Merethe og sønnen Magnus. Steinar sjarmerer seg inn hos de nye naboene. Han er karismatisk og interessant, men det er noe ved ham som virker litt rart. Jørgen blir raskt fascinert av Steinar, men også mistenksom. Etter hvert som Jørgen blir mer involvert i Steinars liv, avdekker han foruroligende detaljer som ikke lar seg ignorere. Sammen med kona, Vibeke, trår de over mange streker i jakten på finne ut hva det egentlig er med Steinar. 

Temaer

I romanen utforskes temaer som tillit og hemmeligheter, og hvordan vi mennesker danner oppfatninger om hverandre. Renberg fanger kompleksiteten i mellommenneskelige forhold og utfordrer leseren til å tenke over hvilke hemmeligheter som lurer under overflaten i våre egne liv.

Kritisk tenkning gjennom Du er så lys

Du er så lys innbyr til kritisk tenkning gjennom ulike delhistorier i romanen.

En delhistorie er knyttet til forholdene på Jørgen sin arbeidsplass. Jørgen er sosialarbeider og jobber med vanskeligstilt ungdom på institusjon. Romanen lar oss bli godt kjent med to av disse guttene, og hvordan de forsøker å finne et verdig liv i et system med folk som gjør alt de kan for å ta vare på dem, men som ikke alltid lykkes. Utdragene om guttene kan brukes for å diskutere spørsmål som: Hvor mye kan man forvente at en kommunalt ansatt setter sitt eget liv til side for å ta vare på andres liv? Hvem har ansvar for ungdom som har for store traumer til å fungere i samfunnet? Kunne rammene de lever innenfor vært endra på, slik at de hadde fått flere muligheter til å leve verdige liv? Skal man uansett jobbe for å bevare liv, også når de som lever ikke ønsker det selv?

 En annen delhistorie er knyttet til Jørgen sitt intense forhold til fotball. Grunnen til at jeg trekker fram denne delhistorien er fordi jeg har et undrende, og noe anstrengt, forhold til menn og fotball. I samfunnet opplever jeg at det er godtatt og anerkjent at familiefedre kan sette alt til side opptil flere ganger i uka fordi DET ER JO FOTBALL. Som om interessen for fotball er en godkjent grunn for å ikke gå tur med bikkja, gjøre husarbeid, lage middag, leke med barna, være med familie eller venner. Ville det vært ok om kona satte alt til side fordi DET ER JO HÅNDBALL (i norsk, dansk og ungarsk liga – må se alt!)? I lys av Jørgen sin historie går det an å drøfte spørsmål som: Legitimerer fotballen en opprettholdelse av tradisjonelle kjønnsroller? Hvordan skal kone og barn forholde seg til at mannens forhold til fotball går på bekostning av familierelasjoner? Kan interessen for fotball gjøre at man unngår å se at mennesker i nær omgangskrets er i ferd med å bli slukt av et uholdbart mørke?

Vurdering av Du er så lys

Du er så lys utforsker blant annet menneskelig psyke, relasjoner, og det man ikke ser på en viktig måte. Den har definitivt noe å komme med. For meg ble den likevel litt platt, da jeg ikke synes den kom ordentlig ned i dypet, og ned i mørket - selv om den prøvde. Kanskje den prøvde litt for hardt?

Sjangeren psykologisk thriller bærer med seg noen forventninger, som for meg er ubehagelige gufs, ekle skildringer, uventede vendinger og drap. På en måte har Du er så lys disse momentene, men de er overflatiske, ikke sånn at pelsen reiser seg i spenning. Derfor blei jeg skuffa.  

Etter videre utforsking av egne meninger skjønner jeg at skuffelsen er knytta til forventninger på to områder. For det første: I 20-åra elska jeg bøkene om Jarle Klepp, og har ikke lest noe av Renberg siden. Derfor så jeg fram til å kose meg med en tidligere favorittforfatter, som jeg tenkte ville utvikla seg til det bedre siden jeg leste siste Klepp-bok da den kom i 2011. (Oj, 13 år siden, faktisk).

For det andre: Jeg hadde hengt meg opp i det jeg leste på omslaget. Forlaget skriver: «Du er så lys er ein moderne psykologisk thriller». Anmelderne skriver: «Ein thriller med hjarte», «Forferdelig spennende og dypt gripende», «En helvetesreise». Kanskje er det min fortid med å lese Matias Faldbakken og Gert Nygårdshaug som fikk meg til å tro at jeg skulle oppleve noe drøyt og uforutsigbart, gjerne med litt fantastiske elementer. Jeg ventet og ventet på thrilleren. Den kom aldri. Hadde boka derimot vært merket som psykologisk samtidsroman, ville jeg lest den annerledes og definitivt likt den bedre. Lesinga av pocketutgaven av Du er så lys gjorde meg derfor oppmerksom på hvor viktig parateksten er. Jeg har alltid visst at den betyr noe, men det er første gang jeg virkelig har kjent det på kroppen.