Bokanmeldelse: Studie i menneskelig atferd av Lena Andersson og Helt sjef: Om kvinner og ledelse og veien til toppen av Signy Fardal og Line Uppard

Viktigheten av litteraturformidling

En søndag morgen satt jeg i senga og funderte over hva slags innlegg jeg ville skrive på nettsida det neste halvåret. Siden jeg er relativt fersk med å lage egne nettsider og bygge en slags business, så tenkte jeg det kunne være morsomt å skrive en lengre utforsking om kvinnelige gründere. Siden det var søndag hadde jeg ikke tilgang på skolebibliotekaren, og utførte derfor et googlesøk. Ei bok kom opp: Helt sjef: Om kvinner og ledelse og veien til toppen av Signy Fardal og Line Uppard. Jeg gikk rett til nettsidene til Drammensbiblioteket, reserverte boka, og så hva biblioteksnettsiden foreslo som liknende bøker. Der fant jeg Studie i menneskelig atferd av Lena Andersson.

Signy Fardal og Line Uppard rammer inn bokprosjektet sitt med å peke på en rekke områder der kvinnene selv må ta tak: «Kvinner har dårligere selvtillit enn menn, kvinner er dårligere likt, kvinner er ikke flinke til å skryte, kvinner bruker ikke nettverket sitt like effektivt som menn, kvinner vegrer seg for makt og de velger ofte bort karrieren når de blir mødre» (Mulelid, 2020)

Gyldendal rammer inn Anderssons prosjekt slik: «En samling fortellinger om kvinner som lengter og drømmer mens de forsøker å holde ut i kroppene sine. De betrakter hverandre og blir betraktet, og de lytter nøye til det som ikke sies samtidig som de forsøker å forstå det som blir sagt. Alle har de et intenst ønske om å opprette kontakt med andre, men når kontakten først er opprettet, orker de knapt å opprettholde den».

 Ved første øyekast virket dette som to meget ulike bøker, men siden drammensbiblioteket.no sa at de hadde en sammenheng, så tenkte jeg at jaja, når ei nettside sier det, så må det være sant, og dermed satte jeg i gang.

Sammendrag

Helt sjef: Om kvinner og ledelse og veien til toppen utforsker utfordringene og mulighetene kvinner møter på vei mot lederposisjoner. Forfatterne deler innsikt fra både forskning og personlige intervjuer med kvinnelige ledere, og gir praktiske råd om hvordan kvinner kan navigere i mannsdominerte miljøer, bygge sterke nettverk og utvikle selvtillit. Boka oppmuntrer kvinner til å ta mer plass, bryte ned barrierer og forfølge ambisiøse mål. Boka er delt inn i en innledning og ti kapitler med små-provoserende overskrifter som: Kvinner har dårligere selvtillit enn menn, kvinner kan ikke skryte, kvinner tar for mye plass - menn tar rommet, kvinner blir ikke likt, kvinner bruker ikke nettverket sitt, kvinner blir mødre – fedre blir sjefer, kvinner trekker stigen opp etter seg, kvinner liker ikke makt og kvinner er bedre enn menn.

Lena Anderssons Studie i menneskelig atferd er en innsiktsfull bok som utforsker de komplekse dynamikkene i menneskelige relasjoner og atferd. Leseren blir med på en reise gjennom ytre handlinger som utroskap, partnerdrap, politisk korrekthet, vennskap, uvennskap, baksnakking, betroelsesgrupper, skolereunions og butikktyveri. Andersson selv påpeker at dette ikke er en roman, ikke fortellinger, heller, men en rekke «moraliteter», altså små tekster som skal lære leseren noe om det å være menneske. Boka har en tydelig fortellerstemme som kan være både kvass og moraliserende, noe som gir teksten et sarkastisk preg. Boka er inndelt i tre deler, der hver del inneholder flere moraliteter som på ulike måter er linka til hverandre. Kvinnene i de ulike moralitetene er en del av hverandres liv på en perifer måte, slik at hver fortelling gir en annen oppfatning, og en utvidelse av hvordan leseren kan forstå personer hen har utvikla en relasjon til gjennom tidligere moraliteter. Kvinnene vi møter strever med et bestemt tema i en bestemt tid. Boka gir dermed meget interessante perspektiver på det å være menneske, og ikke minst på det å se og bli sett, slik Gyldendals omtale sier. I boka brukes speilmetaforen gjennomgående for å forklare hvordan dette. Andersson skriver:

«Speilkulturen er en grusom skjebne for samtidsmennesket. Å stadig vekk møte sin ufullendte form er ikke menneskelig. Vi er skapt for å ikke se på oss selv hele tiden» (s. 172)  

«Å ha sitt eget blikk hvilende på seg hele tida vanskeliggjør sjelslivet. En blir opptatt av feil ting. En mister følelsen for proporsjoner. En blir ulykkelig (s. 175)

Der Helt sjef handler om å tørre å gjøre seg selv synlig, viser Studie i menneskelig atferd at alle mennesker til stadighet utsettes for andres blikk – og at lykken kanskje først kommer når vi tør å sette oss fri fra de utenforstående blikkene, og våre egne blikk basert i samfunnets normer og krav. Der Helt sjef tidvis er en mer praktisk håndbok som adresserer temaene nedenfor, er Studie i menneskelig atferd en psykologisk og sosiologisk skildring av mennesker og relasjonene dem imellom.

Temaer

Fellestrekkene for de to bøkene er at begge handler om kvinner, og om kjærlighet, makt, sårbarhet og ufullkommenhet. Der Fardal og Uppard ønsker å innlemme kvinner i en næringslivsdiskurs, ved å vise til hva kvinner kan og bør gjøre for å komme seg til topps, påpeker Andersson derimot at det man gjør og sier ofte kan misforståes, ettersom mottakeren tolker og vrir det meste inn i sin egen agenda. Begge bøkene får fram usikkerhet, oppofrelse, hemmelige tanker og indre og ytre konfrontasjoner, som kvinner må igjennom for å navigere egne (yrkes)liv.

Kritisk tenkning gjennom Studie i menneskelig atferd og Helt sjef: Om kvinner og ledelse og veien til toppen

Bøkene kan brukes for å fremme kritisk tenkning på flere måter. Den mest i øyenfallende er at de begge åpner for dypere utforsking av kjønnsperspektiver i arbeidslivet. Helt sjef oppfordrer leserne til å tenke kritisk om kjønnsstereotypier i arbeidslivet, og hvordan disse kan påvirke forestillinger om hva en leder bør være. I Studie i menneskelig atferd møter vi flere kvinnelige ledere som bruker sin lederposisjon ulikt.

I moraliteten om Matilda får vi innsyn i hvordan en leder i femtiåra på en liten, kvinnedominert arbeidsplass en dag bestemmer seg for å utføre sin «plikt» som sjef, og snakke om seksuelle tilnærminger med sine ansatte. Uten at det nevnes i boka, skjønner leseren at dette er i kjølvannet av Metoo. Lederens gode hensikt forsvinner derimot når en av hennes ansatte, Matilda, tvinges til å sette ord på sine erfaringer, som er at ingen har vist noen form for seksuell interesse for henne noen gang. Lederens svar på dette er å be Matilda med ut på byen, for å se om de ikke kan få en ordnings på situasjonen.

I en annen moralitet møter vi Amanda Fridh. Hun er rektor og i overkant politisk korrekt. Hun siterer læreplaner og lokale handlingsplaner i sitt forsøk på å regulere atferden til en av sine lærere, som er innvandret fra Russland. I sine forsøk på å være en tydelig rektor, makter hun verken å lytte eller innta andres perspektiv, noe som innebærer at hun sparker en klok lærer, fordi hennes egen sneversynthet er mer opptatt av å være politisk korrekt, enn å oppfordre til kritisk tenkning. Gjennom sitatet

“Amanda Fridh gjorde det som er vanlig for en som bare så vidt forstår hva som blir sagt, men ivrer etter å vise at det sagte ikke er verdt å bruke tid på. Hun slo ned på et fragment av det hun hadde hørt, det fragmentet som lød begripelig fordi det var gjenkjennelig” (s. 204)

kommer det også fram Fridh ikke har så mye kunnskap som hun kanskje skulle ønske, og heller griper til det som er håndterlig for henne, framfor å se hele situasjonen. Fortellerstemmen i boka ser ofte på sine karakterer med skepsis og påpeker: «Skråsikkerhet er aldri et godt tegn. Det betyr gjerne at man undertrykker det som uroer og plager en» (s. 168).

 Studie i menneskelig atferd åpner for å tenke kritisk gjennom kjønnsstereotypier, noe som også er fremtredende i Helt sjef. For hvordan bør en leder egentlig være? Er det forskjeller mellom kvinnelige og mannlige ledere? Bør det være det? 

Kritisk tenkning gjør seg også gjeldende gjennom refleksjoner over eget (yrkes)liv. Andersson utfordrer leseren til å tenke kritisk om de motivasjonene og følelsene som styrer oss, og tilbyr samtidig et tankevekkende blikk på de ofte usynlige båndene som binder oss sammen. Studier i menneskelig atferd tvinger også fram en refleksjon over hvorfor vi tenker som vi gjør, og dermed hvorfor vi handler som vi gjør:

«Når vi snakker om å forandre mennesker, er det tankemåten vi snakker om og ingenting annet. Forandres den, følger handlingen etter» (s. 151)

Videre påpeker Andersson:

«Mange har problemer med å skille mellom tanker og grunner, og mellom egen moral og omverdenens, som er den som styrer de fleste (s. 169)

 Her blir leseren tatt med inn i terapirommet. Gjennom andres samtaler blir man som leser også stilt til veggs i en slags tvungen selvransaking. For hva er egentlig min moral? Hva er samfunnets? Kan jeg ha min egen uten at samfunnet legger sin forventning på min? Og hvem er egentlig «samfunnet»?

I Helt sjef gir Fardal og Uppert leseren helt konkrete praktiske verktøy og spørsmål som hjelper med å evaluere og kritisk vurdere egne ferdigheter og utviklingsområder. Her kan leseren bli inspirert til å reflektere over egne karrierevalg, ledelsesstiler og hvordan de kan overvinne eller utnytte strukturelle utfordringer. Helt sjef gir innsikt i de strukturelle barrierene kvinner møter, og oppfordrer til kritisk analyse av hvordan disse kan endres eller navigeres. Ved å presentere suksesshistorier og strategier fra kvinner i ledelse, utfordrer boken leserne til å tenke på hvordan de kan bidra til større systemendringer i organisasjoner og samfunn. Gjennom disse aspektene kan boka motivere lesere til å stille spørsmål ved etablerte normer og tenke kreativt om hvordan de kan være endringsskapere i sine egne liv og i samfunnet.

Maktkritikk er sentralt i begge bøkene, som kan leses både psykologisk og sosiologisk. Helt sjef viser maktstrukturer i yrkeslivet, og gir konkrete råd til hvordan man kan navigere seg gjennom dem, og bidra til å flate dem ut. De legger dette over på enkeltkvinnen, og hennes lyst og mot. I Studie i menneskelig atferd er det makt i hver relasjon, i hver ytring. Samtidig blir maktperspektiver også diskutert helt spesifikt, spesielt i historiene om Rawia og Amanda, som tar opp kulturkonflikter, samt i metoo-diskusjonene i Matilda.

Vurdering av Studie i menneskelig atferd og Helt sjef: Om kvinner og ledelse og veien til toppen

Helt sjef: Om kvinner og ledelse og veien til toppen er ei lettlest bok med en god blanding av fakta, forskning og egne anekdoter fra forfatternes arbeidsliv. Det er ei bok som utforsker utfordringene og mulighetene kvinner møter på vei mot lederposisjoner. Forfatterne deler innsikt fra både forskning og personlige intervjuer med kvinnelige ledere, og gir praktiske råd om hvordan kvinner kan navigere i mannsdominerte miljøer, bygge sterke nettverk og utvikle selvtillit. Boka oppmuntrer kvinner til å ta mer plass, bryte ned barrierer og forfølge ambisiøse mål. Mer enn noe annet er det en oppfordring til kvinner om å ta sjansen og gå mot toppen.

I Studie av menneskelig atferd følger vi en fortellerstemme som er en skarp observatør av mennesker, som reflekterer over hvordan vi ofte drives av både rasjonelle og irrasjonelle krefter i våre liv. Det er en bok som både underholder og oppmuntrer til dypere refleksjon over hva det vil si å være menneske. Gjennom et presist og analytisk språk dissekerer Andersson hvordan vi kommuniserer og misforstår hverandre.

Flerstemmigheten er romanens styrke, der mange personer og en allvitende forteller sømløst influerer hverandres liv, og leserens forståelse av dem. Boka poengterer hvordan små kommentarer fra andre kan endre et menneskeliv, og minner om at intensjon ikke er nok for å være god mot andre. På den måten har den en fot i en konsekvensetisk forståelse av verden. De små kommentarene, som ofte misforstås, er en påminnelse om at folk absolutt ikke forstår hva andre mener, selv om de tror det. Den minner om at det vi tror vi forstår om andre, kanskje er langt unna sannheten for det andre mennesket. Boka viser at vi alle har opplevelser og egne tolkninger av disse opplevelsene, og at andre som oftest er noe mer og annet enn vi tror. Denne uklarheten uttrykkes ofte gjennom personenes innenfraperspektiv, slik at alle personene i boka føler seg misforstått eller er misforstått, om enn på andre måter enn de selv tror. Strukturen i boka er sånn at når leseren tror at han har forstått en av kvinnene godt, så kommer det et nytt blikk, for eksempel fra en perifer venn, som gjør at det vi trodde vi trodde må knas videre.

Alle lagene og perspektivene gjør Studier i menneskelig atferd til en fryd å lese. Det er definitivt min favoritt så langt i 2025.