Bokanmeldelse: Hva vil folk si av Iram Haq og Hilde Hagerup

Viktigheten av litteraturformidling

Ettersom jeg ble så begeistra for Vi er fem av Mathias Faldbakken spurte jeg skolebibliotekaren om hun hadde noe annen litteratur som kunne knyttes til norrøne perspektiver på en eller annen måte. Hun kom ikke på noen direkte, men sa at hun hadde en som kunne brukes for å se på æresbegrepet. Ja, takk, sa jeg, og tok den med.

Sammendrag

Hva vil folk si er en roman skrevet av Iram Haq sammen med Hilde Hagerup. Romanen er en adaptasjon av et filmmanus, der filmen har samme tittel som boka.

Historien handler om Nisha, en norsk-pakistansk jente som bor i Oslo. Hun lever et dobbeltliv der hun må balansere mellom å være den perfekte datteren for sine tradisjonelle foreldre og en vanlig norsk tenåring sammen med vennene sine.

Ei natt blir hun tatt på fersken med en gutt på rommet sitt, noe som fører til at verden slik hun kjente den blir snudd på hodet. Hun er en tur innom krisesenter og barnevern, før hun, mot sin vilje, blir sendt til Pakistan for å bo med slektninger. Her blir Nisha konfrontert med en kultur og livsstil som er fremmed for henne, og hun må navigere gjennom forventninger, skam og sin egen identitet. 

Temaer

Boka utforsker temaer som kulturkonflikt, familieforventninger, ære og identitet, og gir et innblikk i utfordringer unge mennesker kan stå overfor når de prøver å forene ulike kulturer og forventninger. Det er en fortelling om kjærlighet, tap og å oppdage seg selv.  

Kritisk tenkning gjennom Hva vil folk si

Det er flere muligheter for å bruke kritisk tenkning for å komme i dybden på tematikken i romanen. Ved å se nærmere på begrepet kulturmøte kan man bruke perspektivering, som forskere i CriThiSE: Critical Thinking in Sustainability Education har kommet fram til at er gunstig for å fremme elevers kritiske tenkning. Det innebærer at man tar på seg et eller flere perspektiver man kanskje ikke har selv, og utforsker derfra.

Man kan også diskutere boka i dybden gjennom spørsmål som:  

• Hvorfor handler faren til Nisha som han gjør?

• Hvordan former grunnsynet vårt handlingene våre?

• Hvordan påvirker kultur ulike verdier?

• Kan handlingene til faren til Nisha sammenliknes med handlingene til andre fedre, som Torstein i Gunnlaug Ormstunges saga eller Tor i Vi er fem? Ville mødre handla på samme måte? Det går det an å diskutere gjennom handlingene til mora til Nisha, tanta til Nisha, mora til Helga i Gunnlaug Ormstunges saga (se utdrag nedenfor), Vibeke i Du er så lys og Siv i Vi er fem.

• Hvordan får teksten fram balansen mellom tradisjon og modernitet?

HELGAS FØDSEL

Om sommeren skulle Torstein fare til tings; men før han drog hjemmefra, sa han til Jofrid: «Det er jo så, at du er med barn; føder du et jentebarn, da skal du sette det ut; men er det en gutt, skal du fø det opp».

Det var skikk den gang, da hele landet var hedensk, at fattige menn, som hadde mange å syte for, satte barnene ut; men det gjaldt likevel alltid for ille gjort. Da Torstein hadde sagt dette, svarte Jofrid: «Dette er ikke ord som høver en mann som deg. Du kan da ikke la folk se at du gjør slikt, — en rikmann som du er». «Du kjenner meg så godt», sa Torstein, «at du vet det blir ille for deg, gjør du ikke som jeg sier».

Siden red han til tings, og mens han var borte, fødte Jofrid et uvanlig vakkert jentebarn. Konene ville bære det til henne, men hun sa det var ikke verdt, og sendte bud etter sauegjeteren på gården, som het Torvard. Til ham sa hun: «Du får ta min hest og sale den og føre dette barnet vest til Hjardarholt til Torgerd Egilsdatter; be henne fostre det opp hemmelig, så ikke Torstein får vite det. For jeg ser på dette barnet med slik elsk, at jeg visst ikke klarer å sette det ut. Her er tre merker sølv, som du skal ha for umaken; men Torgerd skal hjelpe deg ombord på et skip og ut av landet, og kost på reisen skal hun gi deg». Torvard gjorde som hun sa; han red til Hjardarholt med barnet og gav det i Torgerds hender. Hun lot en av leilendingene sine fostre det opp; han bodde på Løisingestad i Kvamsfjord. For Torvard tinget hun rom på et skip som skulle seile fra Skjeljavik nord i Steingrimsfjord, og utstyrte ham med niste for reisen. Han fór utenlands med det skipet, og dermed er han ute av sagaen.

Det går også an å lage et sett med verdier eller temaer som tas opp i boka, og som elever kan rangere fra viktigst til minst viktig. For eksempel:

• Ha fri vilje

• Ha frie valg

• Ha et godt forhold til familien

• Ha et godt forhold til seg selv

• Utforske egen seksualitet

• Drikke alkohol med venner

• Gå på skole

• Få en god utdanning

• Respektere tradisjonene i familien

• Respektere tradisjonene i storsamfunnet

• Tilpasse seg andre

Å rangere kan være en god øvelse for å trene på kritisk tenkning, noe vi fant flere eksempler på i prosjektet Kritisk tenkning i barneskolen (KriT).

Andre perspektiver som kan utforskes gjennom kritisk tenkning er å diskutere selve teksten. Hvem er forfatterne? Hva slags agenda har de? Hvorfor er teksten skrevet? Hva er budskapet? Tekstlige øvelser som dette er knyttet til en kritisk literacy-tradisjon, som det går an å lese mer om i boka Kritisk literacy i klasserommet av Aslaug Veum og Karianne Skovholt.

Vurdering av Hva vil folk si

Boka er lettlest, direkte og fengende. Og så er den ganske kort. Alt dette gjør den ypperlig til bruk i klasserommet. Så kan man jo se filmen etterpå, om man vil.

NDLA har laget et undervisningsopplegg man kan la seg inspirere av. Det finner du her.

Ønsker du mer kunnskap om hvordan du kan bruke kritisk tenkning i møtet i med skjønnlitteratur?

Ta kontakt :)