Å jobbe med bærekraft og skjønnlitteratur i barneskolen

‍Hvordan kan vi engasjere barneskoleelever i de store spørsmålene som preger vår tid – klima, naturvern og sosial rettferdighet – gjennom norskfaget?

Bærekraftig utvikling er et tverrfaglig tema i skolen, men bærekraft handler om mer enn fakta og naturfaglige forklaringer. Det handler også om verdier, empati og kritisk refleksjon, noe skjønnlitteraturen har et unikt potensial til å fremme.

Ved å bruke skjønnlitteratur som inngang til bærekraft, kan vi både styrke elevenes lesekompetanse og hjelpe dem til å forstå sammenhenger mellom fortid, nåtid og fremtid, mellom mennesker og natur, og mellom lokale og globale utfordringer. Norskfaget gir en arena for slike utforskninger, der skjønnlitterære tekster kan være en bro mellom kunnskap, følelser og handling.

‍PS: Sakprosa kan også fungere utmerket, men det er ikke tema for dette innlegget.

Valg av tekster

‍Å velge gode tekster er avgjørende for å få til ei god undervisningsøkt om bærekraft med utgangspunkt i skjønnlitteratur. Ifølge Goga (2021) bør tre kriterier ligge til grunn for valg av tekst.

1. Teksten skal ha relevans, aktualitet, gjenkjenning,

2. Teksten skal være utfordrende, krevende, fremmed

3. Teksten skal være underholdende, engasjerende, skape leselyst og opplevelse

‍Ideelt sett bør valgene gjøres sammen med elevene, men det er ikke alltid det er mulig. Dersom kriterium 2 skal etterfølges, er det et poeng at elevene kanskje ikke kjenner teksten fra før.

‍Flerstemmige og åpne tekster er spesielt godt egnet, da de inviterer til refleksjon og medskaping, samtidig som de utfordrer etablerte tankemønstre (Furuseth & Hennig, 2023; Steffensen, 2025). Myren-Svelstad (2020) argumenterer for at tekstene bør gi rom for motstand, eller det han kaller «cases of disturbance», som kan utforske bærekraftsfeltets komplekse og ofte gjenstridige problemstillinger.

‍Tekster som er flerstemmige og gir motstand kan også stimulere til kritisk tenkning og gi leserne kollektive erfaringer som hjelper dem med å reflektere over hvordan menneskelige handlinger påvirker planeten

‍Didaktiske valg

‍For å knytte litteratur til bærekraft på en meningsfull måte, er det avgjørende å bruke didaktiske grep som fremmer refleksjon, dialog og kritisk tenkning.

Utforskende samtaler og litteratursirkler er særlig effektive, da de gir rom for at elevene kan dele perspektiver, stille spørsmål og koble tekstens temaer til egne erfaringer (Guanio-Uluru, 2019; Rimmereide, 2023).

Nærlesing kan også bidra til å styrke elevenes forståelse av tekstens språklige og tematiske nyanser.

Videre kan skriveoppgaver, som å innta ulike roller i teksten eller utforske tekstens dilemmaer, hjelpe elevene til å utvikle empati og innsikt i bærekraftens komplekse dimensjoner (Myren-Svelstad, 2020).

For å sikre at slike aktiviteter blir meningsfulle, er nøye planlegging viktig. Dette inkluderer valg av tekster som både engasjerer og utfordrer, samt utforming av spørsmål som inviterer elevene til å reflektere kritisk og utforske nye perspektiver (Olsen, 2023). Gjennom slike grep kan litteraturundervisningen bli en arena for å utvikle elevenes forståelse av bærekraft og deres evne til å handle med innsikt og ansvar (Goga et al., 2018; Goga et al., 2023; Goga, 2023).

‍Samtaledidaktiske grep som fremmer kritisk tenkning om bærekraft

I litterære samtaler kan læreren ta mange valg. For eksempel om organiseringen skal være helklasse, gruppe eller par, og om samtalen skal være relativt fri, rammet inn med forhåndsbestemte spørsmål eller rollekort. Læreren bestemmer også hvilke temaer og mål samtalene skal ha. Dersom et mål er å fremme elevenes kritiske tenkning om bærekraft viser studien Supporting primary students’ critical thinking in whole-class conversations about sustainability issues (Reffhaug et al., 2024) at læreren bør:

• både støtte og utfordre ‍

• be elevene utdype og begrunne

• kombinere objektiv og subjektiv kunnskap

• skape rom for alternative løsninger

• ‍tørre å utfordre etablerte sannheter

• ‍utvikle en utforskende klasseromsdiskurs der elevenes utsagn brukes for å granske temaene som tas opp.

‍Et eksempel der en lærer virkelig får til dette, ser du i følgende eksempel som er hentet fra 3. trinn. I dette eksempelet har klassen lest et stykke i bildeboka Verden sa ja (Nyhus, 2018), når en elev roper ut at det læreren leser ikke er sant:

‍En elev roper: Nei! Isbjørner lever fortsatt.

Linda (L): Nå hører jeg at du sier: «Isbjørner lever fortsatt.» Hvorfor står det da at de har forsvunnet? Brian?

‍Brian: Fordi i bøker kan ting være diktet opp.

‍Linda: Ja.

‍Brian: Men i virkeligheten finnes det isbjørner.

‍Linda: Ja, riktig.

‍Dorian: Ok. De lyver.

‍Linda: Du tenker at de lyver. Men Brian sier at man har lov til å finne på ting i bøker. Luke tenker…

‍Luke: At … isbjørner. Det blir færre og færre av dem fordi isen smelter. Det er derfor de skriver det, fordi det kan skje.

‍Linda: Aha! ‍

[….]

‍Peter: I 2050 hevder forskere at det vil være mye, mye, mye mer søppel enn fisk i havet.

‍Luke: Nei, det var ikke det de sa. De sa at de trodde det.

Linda: Ja, det stemmer. Og det er to ting. De tror. Og jeg er enig med deg, Luke. Brian sier at ting kan være oppdiktet i bøker, og du tenker at de kanskje lyver. Men det kan være noe som vil skje. Kanskje.

‍ ‍

Å utforske representasjoner

‍Ett perspektiv som flere forskere som jobber med økokritikk peker på, er at elevene bør utforske representasjoner av natur i tekstene de leser:

Hvordan er ‘natur’ forstått, hvordan posisjonerer man seg i denne ‘naturen’? (Goga et al 2023). Natur-begrepet kan her også ses i lys av ‘naturlig’ (Hennig, 2021).

For å komme inn i naturrepresentasjonene kan spørsmålene man diskuterer med utgangspunkt i verket for eksempel være: Hvor er vi, hvordan ser det ut, hvem er med, hvordan snakker folk, hva snakker de om.  

‍Lærerens rolle

Som flere studier understreker, er lærerens rolle avgjørende for å veilede elevene mot en dypere forståelse av bærekraft (Muela-Bermejo & Pérez-Martínez, 2025). En lærer som er trygg på både litteraturdidaktikk og bærekraftstemaer, kan bidra til å skape meningsfulle læringssituasjoner der elevene får utforske komplekse problemstillinger.

‍Barnelitteratur som er analysert med et bærekraftsperspektiv

Et utvalg av barnelitteratur som er analysert med et bærekraftsperspektiv. Alle kildene finnes i litteraturlista til slutt.

Annen barnelitteratur som egner seg for å jobbe med bærekraft

‍ Det finnes et hav av tekster som egner seg for å jobbe med bærekraftstemaer på barnetrinnet. Et lurt sted å starte letingen er på FNs bærekraftsbibliotek.

‍Litteratur

‍Bakken, J. (2018). Máret Ánne Saras Mellom verdener (2014) og utdanning for bærekraftig utvikling. I S. Slettan (Red.), Fantastisk litteratur for barn og unge (s. 231–253). Fagbokforlaget.

Furuseth, S. & Hennig, R. (2023). Økokritisk håndbok: Natur og miljø i litteraturen. Universitetsforlaget.

Goga, N. (2021). Hva gjør vi med litteraturpensumet når norskfaget skal være med på å fremme bærekraftig utvikling? I N. Simonhjell & B. Jager (Red.), Norsk litterær årbok 2021. Samlaget.

Goga, N. (2023). 1. Invitasjoner til dialoger om naturvern, klimatiltak og vilkår for miljøvennlig forbruk i tre barnelitterære tekster. I N. Goga, L. Guanio-Uluru, K. Kleveland & H. E. Rimmereide (Red.), Økokritiske dialoger: Innganger til arbeid med bærekraft i lærerutdanningene (s. 26–44) (Books). Universitetsforlaget. https://doi.org/doi:10.18261/9788215067148-23-01

Goga, N., Guanio-Uluru, L., Hallås, B. O., Høisæter, S. M., Nyrnes, A. & Rimmereide, H. E. (2023). Ecocritical dialogues in teacher education. Environmental Education Research, 29(10), 1430–1442. https://doi.org/10.1080/13504622.2023.2213414

Goga, N., Guanio-Uluru, L., Hallås, B. O. & Nyrnes, A. (2018). Introduction. I N. Goga, L. Guanio-Uluru, B. O. Hallås & A. Nyrnes (Red.), Ecocritical perspectives on children's texts and cultures:  Nordic dialogues (s. 1–23). Palgrave Macmillan. https://doi.org/10.1007/978-3-319-90497-9_1

Goga, N. & Pujol-Valls, M. (2020). Ecocritical Engagement with Picturebook through Literature Conversations about Beatrice Alemagne’s On a Magical Do-Nothing Day. Sustainability, 12(18), 7653. https://doi.org/10.3390/su12187653

Guanio-Uluru, L. (2019). Education for Sustainability: Developing Ecocritical Literature Circles in the Student Teacher Classroom. Discourse and Communication for Sustainable Education, 10(1), 5–19. https://doi.org/10.2478/dcse-2019-0002

Hennig, R. (2021). Miljø og medborgerskap i Arne Svingens barnebok En himmel full av skyer. Norsklæraren, 45(1), 40–56.

Häbler, C. & Elisenberg, M. (2021). 6. Med barneleseren inn i en økokritisk lesepraksis. I B. B. Opset & M. Axelsson (Red.), Fortellinger om bærekraftig utvikling: Perspektiver for norskfaget (s. 124–143) (Books). Universitetsforlaget. https://doi.org/doi:10.18261/9788215050089-2021-06‍ ‍

Khateeb, A. (2021). Miljøaktivister i barnelitteraturen. I N. Goga & M. Eskebæk (Red.), På tværs af Norden: Økokritiske strømninger i nordisk børne- og ungdomslitteratur (s. 68–73). Nordisk ministerråd. https://doi.org/10.6027/nord2021-009

Muela-Bermejo, D. & Pérez-Martínez, L. (2025). Enhancing sustainability education through critical reading: a qualitative study in a Spanish primary school. Environmental Education Research, 31(5), 1033–1047. https://doi.org/10.1080/13504622.2024.2408428

Myren-Svelstad, P. E. (2020). Sustainable Literary Competence: Connecting Literature Education to Education for Sustainability. Humanities, 9(4). https://doi.org/10.3390/h9040141

Nyhus, K. L. D. (2018). Verden sa ja [The world said yes]. Cappelen Damm.

Olsen, E. A. (2023). 4. Hvordan kan man forberede en litteratursamtale om bildeboken "Greta og kjempene" (2020)? I N. Goga, L. Guanio-Uluru, K. Kleveland & H. E. Rimmereide (Red.), Økokritiske dialoger: Innganger til arbeid med bærekraft i lærerutdanningene (s. 80–95) (Books). Universitetsforlaget. https://doi.org/doi:10.18261/9788215067148-23-04

Reffhaug, M. B. A., Andersson-Bakken, E. & Jegstad, K. M. (2024). Supporting primary students’ critical thinking in whole-class conversations about sustainability issues. Environmental Education Research, 1–16. https://doi.org/10.1080/13504622.2024.2309584

Rimmereide, H. E. (2023). 6. Ecodialogues about picturebooks. I N. Goga, L. Guanio-Uluru, K. Kleveland & H. E. Rimmereide (Red.), Økokritiske dialoger: Innganger til arbeid med bærekraft i lærerutdanningene (s. 113–132) (Books). Universitetsforlaget. https://doi.org/doi:10.18261/9788215067148-23-06

Røskeland, M. (2021). Humor og engasjement i miljøorientert barnelitteratur. Barnelitterært forskningstidsskrift, 12(1), 1–10. https://doi.org/10.18261/issn.2000-7493-2021-01-08

Steffensen, T. (2025). Indledning. I P. E. Svelstad, M. L. Brekke, A. S. Bondesson, M. D. Rasmussen & T. Steffensen (Red.), Bæredygtighetsorienteret litteraturundervisning. Københavns Professionshøjskole.