Paradokser og muligheter: Kritisk tenkning i dagens skole
Er det mulig å tenke kritisk innenfor læreplanens rammer? Og er det nok med bare tenkning, eller skal handling være en del av tenkningen? Hva slags muligheter finnes når det gjelder å bruke kritisk tenkning i skolen?
Kritisk tenkning, læring og danning
Skolen skal bidra til at elevene lærer å tenke kritisk, og det er en del av kompetansen som elevene skal ha etter endt skolegang. Overordnet del av læreplanen er tydelig på at kritisk tenkning skal bidra til danning og etisk refleksjon hos elevene, og at dette vil kunne styrke deres evne til å ta vare på planeten og demokratiet. Overordnet del gir altså bestemte mål for hva skolen skal gjøre.
Kritisk tenkning og læreplanens målsettinger
I overordnet del står det videre at elevene skal tenke kritisk for å utvikle ny teknologi, tenke nye tanker, og utfordre det etablerte. Kritisk tenkning skal altså føre til mer vekst. Det er i tråd med de nyliberalistiske ideene til OECD om at utdanning skal bidra med økonomisk fremgang.
De siste årene har denne tankegangen fått økt fotfeste i læreplanene, og som kommer til uttrykk både i konkrete kompetansemål og ved økt mål- og resultatstyring.
Dette gir et slags paradoks: Vi skal tenke kritisk, men finnes det grenser for HVA vi skal tenke kritisk om? Hvordan skal vi finne balansen mellom at elevene skal lære å tilpasse seg det samfunnet de er en del av, og at de også skal lære å stille spørsmål ved det etablerte? Dette er store spørsmål som vi som lærere trenger å diskutere, for å finne ut hva vi egentlig vil med skolen.
Kritisk tenkning som systemkritikk i læreplanen
I 2022 skrev Marlen Ferrer, Hedvig Skonhoft Johannesen, Annika Wetlesen og Per Anders Aas artikkelen Burde Greta heller vært på skolen? Om vilkårene for systemkritisk tenkning i skolen, med elevenes klimaopprør som utgangspunkt som ser på hvordan læreplanen gir rom for systemkritikk. Konklusjonen var tosidig. I skolens styringsdokumenter er det åpning for det. Samtidig finnes det føringer som virker i motsatt retning: Det vil jo være enklere å operasjonalisere kritisk tenkning som instrumentelle ferdigheter enn som et middel for å ta etiske valg. For eksempel trekkes det i artikkelen fram hvordan elevene i undervisningen kan bli gitt i oppgave å vurdere tekster for og imot oljeboring, uten at det stilles spørsmål til måten samfunnet organiseres. Her brukes sider ved kritisk tenkning som argumentasjon og kildevurdering. Men for å kunne tenke nye tanker, trenger vi også å trekke inn makt- og systemkritikk, som elevene må få trening i å utøve på en selvstendig og reflektert måte. Man kunne da diskutert med et videre perspektiv på velferdsstaten er organisert, hvilke prinsipper som bør ligge til grunn for den økonomiske politikken som føres, og hvordan det å ta store politiske beslutninger i et demokrati kan ta lang tid. Men hvordan få til det, hvis nettopp systemet legger stramme føringer for hva vi vektlegger i skolen?
Flere tradisjoner innenfor kritisk tenkning fokuserer på at kritisk tenkning skal være frigjørende. Men er det mulig når det inngår i en kontekst som er politisk styrt? Gjennom å sosialiseres inn i en skolediskurs med svært tydelige rammer for hvordan vi skal oppføre oss, og hvordan vi skal tenke, er det da mulig å virkelig tenke kritisk? Eller skal man bare tenke kritisk innenfor rammer som er godkjent av staten?
Manglende åpning for systemkritikk i læreplanen kan hindre reell kritisk tenkning og handling
Læreres forståelse av kritisk tenkning
Å omforme et begrep fra teori til praksis er omfattende arbeid som tar tid. Til tross for at LK20 er kortere enn LK06, betyr ikke det at den er mindre kompleks. Den har fremhevet en rekke nye begreper, og det er ikke selvsagt at disse defineres.
Fordi planen er et tverrpolitisk dokument, som alle skal slutte opp om, er det mer sannsynlig at begrepene ikke er definert, noe som gjør at definisjonsmakten for hva begreper som kritisk tenkning skal være ligger hos læreren.
Derfor er det avgjørende å få innsikt i hvordan lærere forstår begrepet kritisk tenkning. I avhandlinga mi skrev jeg to artikler om det: Kritisk tenkning – fra intensjon til praksisfortolkning: En analyse av barnetrinnslæreres forståelse av kritisk tenkning og ‘It’s Not Rocket Science. It’s All About Facilitation and Imagination’: Teachers’ Perceptions of How to Facilitate Critical Thinking in Primary Education. I tillegg skrev jeg en litteraturgjennomgang av læreres forståelse av kritisk tenkning i selve avhandlinga. Det står det om i kapittel 3 i Kritisk tenkning i arbeid med bærekraftstemaer på barnetrinnet: Teoretiske og empiriske forståelser gjennom et designbasert forskningsprosjekt.
Kritisk tenkning i klasserommet
Å studere og forske på kritisk tenkning er noe ganske annet enn å realisere det i klasserommet. De siste fem årene har jeg brukt de fleste arbeidsdagene mine på å stå opp når jeg vil, rusle opp på hjemmekontoret med rykende varm kaffe og se opptak av undervisningstimer, lese, skrive, analysere, pusle, tenke og prøve å forstå et abstrakt begrep. Samtidig har de som skal realisere dette i klasserommet kanskje skumma læreplanen et par ganger mellom undervisning, møter, oppfølging, inspeksjon, foreldresamtaler og annet.
I samtaler med gamle lærerkollegaer får jeg høre om en rimelig annerledes hverdag enn min, med et høyt stressnivå, få pauser og mange gjøremål. «Har du jobba noe med kritisk tenkning, da?» spør jeg. De blir stille et langt øyeblikk, sier at de tenker litt kritisk i noen timer og sånn, før de forsikrer meg om at de gjerne vil lære mer, for det er jo interessant. Vi snakker litt om klasseromsforskning på kritisk tenkning, før de spør om jeg kjenner til noe forskning på skriveopplæring på iPad eller atferdshåndtering av barn som biter.
Gamle skolelederkollegaer kan fortelle om utviklingsprosjekter ved sin skole, om mentorering av nye lærere og om samarbeid med andre skoleledere i samme kommune eller fylke. «Har dere jobba noe med kritisk tenkning, da?» spør jeg. «Ja», sier de. «Vi driver med kildekritikk og sånn i de fleste timene». «Men kritisk tenkning er jo ikke bare det,» sier jeg. «Det skal jo ligge som fundament for all læring i alle fag. Har dere noe om det på fellestid, for eksempel?» De sier at de jobber mest med andre ting, siden de faktisk driver en del med kritisk tenkning allerede. Likevel blir de nysgjerrige og spør mer om hva det dreier seg om. Jeg legger ut om forskning og tanker.
«Hvis det er det du sier nå, som er kritisk tenkning, så har dere virkelig en jobb med å få det ut til folk,» sier en. Jeg tenker han har rett i det.
Varierte tilnærminger til kritisk tenkning i skolen
De uformelle samtalene, i kombinasjon med forskning, bekrefter at det er store forskjeller på hvordan lærere og skoleledere tenker om og forholder seg til kritisk tenkning. Det jeg ser, er at de fleste har en overbevisning om at de vet hva kritisk tenkning er. Lærerne sørger for å være “litt sånn kritisk” sammen med elevene, noen har store prosjekter, mens andre fokuserer på å vurdere kilder når det er relevant.
At det er store forskjeller der ute er kanskje ikke så rart.
Utfordringer ved å skape en kollektiv forståelse
I samtaler med skoleledere er det blitt tydelig for meg at kritisk tenkning ikke er noe som prioriteres i profesjonsfellesskapet, og da vil det heller ikke skapes en kollektiv forståelse.
Det tar tid å lære noe nytt, og det tar enda lengre tid å endre praksis. Teorien forteller mye om hva kritisk tenkning er, og det kommer stadig artikler om hvordan vi kan jobbe med det i skolen.
Noen av disse artiklene forteller at kritisk tenkning ikke er noe som kommer av seg selv, det må læres. Det stiller krav til at læreren vet hva det er, og har verktøy for å bruke det i klasserommet.
Vi kan ikke forvente at hver enkelt lærer skal lese seg opp på dette på egenhånd, det er det ikke rom for i hverdagen.
Profesjonsfellesskapet er en viktig arena for å jobbe med kritisk tenkning i skolen
Skoleledelsens rolle i å fremme kritisk tenkning
Å integrere et nytt begrep i læreres undervisningspraksis gjøres best i et fellesskap, noe som gjør skoleledelsen til en nøkkel ved at de må sette av tid.
Gjennom et systematisk utviklingsarbeid som involverer hele skolen kan man gi oppmerksomhet til kritisk tenkning, for som lærerne i materialet mitt sier:
Kritisk tenkning er viktig, men vanskelig.
Skoleleder kan bidra til å gjøre det mindre vanskelig, ved å fungere som en bro mellom teori og praksis. Lærere trenger skjermet tid til å tolke læreplan og forskning, drøfte med kollegaer, teste ut med elever og drøfte med kollegaer igjen. De rammene må settes av skoleleder.
Basert på kompleksiteten i skolehverdagen, har jeg full forståelse for at kritisk tenkning ikke prioriteres, og at selv om det er det viktigste i mitt liv, så er det ikke nødvendigvis det i andres. Jeg vet at skoleledere gjør så godt de kan, i en hverdag full av andre ting som krever oppmerksomhet, som elevoppfølging, sykdom blant personalet og etablering og opprettholdelse av skolens pedagogiske plattform.
Men, om kritisk tenkning ikke prioriteres, hvordan kan vi da forvente en endring av elevenes tenkning og læring?
I kraft av å være kritisk tenkning-entusiast håper jeg skoleledere der ute vil ta tak i begrepet, og bruke det i arbeid med skoleutvikling gjennom hele neste skoleår (og gjerne myyye lenger!)
Veien videre for kritisk tenkning
Kritisk tenkning er mer enn bare en ferdighet. Det er en holdning og en tilnærming til læring som kan forme fremtidens borgere.
I en verden der informasjon er lett tilgjengelig, men ofte ubekreftet, blir evnen til å stille spørsmål og vurdere kilder stadig viktigere. For å oppnå dette i skolen, må vi arbeide sammen—lærere, skoleledere, elever og foreldre—slik at vi kan bygge en kultur der kritisk tenkning er grunnlaget for all læring.
Det krever tid, ressurser og vilje til å utfordre status quo, men gevinstene, i form av reflekterte og ansvarlige samfunnsborgere, er uvurderlige.
La oss ta steget og gjøre kritisk tenkning til en hjørnestein i utdanningssystemet, for både dagens elever og morgendagens verden.
Vil du vite mer om hvordan du kan gjøre det? Ta kontakt her eller ved å sende mail til hei@kritisktenkning.com
