Å lese bøker sammen er noe helt annet enn å lese alene. Å snakke sammen om litteratur vil utvide hvordan man forstår en tekst, og dermed kanskje også hvordan man forstår seg selv. Dette innlegget er til deg som liker å lese, og som gjør det sammen med andre.
Grunner til å lese sammen
Å lese sammen kan gjøres på mange måter. I dette kortet avsnittet vil jeg fokusere på lesing sammen samtidig. På fritida er det definitivt for de få. I klasserommet er det derimot lettere.
Når vi leser en tekst, leser vi ikke bare verbalteksten slik den står. Vi leser inn vår egen bakgrunn, våre erfaringer og fordommer. Vi fyller tekstens tomme plasser med oss selv, og vi tolker det vi leser basert på dette. Ettersom jeg har levd et annet liv enn deg, vil vi lese inn ulike meninger, ha ulike favorittsetninger og få ulike innsikter.
Når vi snakker om disse ulikhetene, vil vår forståelse bli rikere.
Å lese sammen kan gjøres på ulike måter
Høytlesning av en person
Bytte på å lese avsnitt eller setninger. Med de yngste kan man også lese ett og ett ord.
Lydbok
Lese bilder og finne opp en verbal historie som passer til bildene
Bruke lesefaser: Førlesing, under lesing, etter lesing
Lesefaser med tilhørende lesestrategier, hentet fra en forelesning jeg hadde for grunnskolelærerstudenter høsten 2025
Grunner til å snakke om litteratur sammen
Psykologen som har hatt sterkest innflytelse på læring i nyere tid er Lev Vygotsky. Svært generalisert mener han at læring går fra et ytre perspektiv til et indre perspektiv. Altså at omgivelsene våre informerer vår personlige læring. Enkelt sagt går læring fra det kollektive til det individuelle. Dette kalles for sosiokulturell læringsteori.
Det er den som ligger til grunn for hele denne teksten, og kanskje hele denne bloggen.
Når vi snakker sammen om hva vi har lest, setter vi ord på tankene våre. Vi gjør det usynlige synlig gjennom språket (en teori som også er laga av Vygotsky). Når tankene våre synliggjøres gjennom språk hører vi dem, og det er da lettere å ta stilling til våre egne meninger. Meningene våre blir så send til andre, og noen vil ta dem imot med åpne armer eller med skepsis eller vise at de ikke forstår. Da kan vi justere oss. På den måten blir vi ikke bare bedre kjent med teksten, men også med oss selv og hvem vi er i møtet med andre og den verdenen vi snakker om, eller lever i. Det kommer an på hva man snakker om.
En kritisk tenkende bokklubb
I årenes løp har jeg brukt maaaaange timer på å lese og snakke om litteratur med elever. Men jeg har ikke diskutert litteratur med voksne siden studiene. Derfor starta jeg en bokklubb – med vekt på kritisk tenkning. Jeg samla sammen åtte mennesker med ulike yrker, bakgrunner og interesser. Noen med interesse for litteratur, noen uten. Jeg visste at noen ikke ville lese, men det betyr jo ikke at de ikke kan diskutere bokas temaer om de får et lite sammendrag. Å ha ulike stemmer inn betyr større og videre perspektiver slik at vi alle føler oss litt klokere enn da vi kom.
Kritisk tenkning og kunstig intelligens (KI)
Den første boka vi leste sammen var Den røde døren av Gert Nygårdshaug. Valget ble tatt fordi det er en dagsaktuell bok. Den er spennende, relativt lettlest og fordi jeg og to andre i bokklubben er Gert-fans.
Les mer om Den røde døren og hvordan du kan tenke kritisk med den under bokanmeldelser.
KI er blitt en del av hverdagen. Noen bruker det mye, som for eksempel en i bokklubben som har tatt master i KI og jobber med det knytta til effektivisering av industri. Og noen mindre, som for eksempel jeg som fortsatt strever med god prompting av ChatGTP.
En i bokklubben rakk ikke lese boka, men forberedte seg med et sammendrag. Som handla om noe heeeeelt annet enn hva boka faktisk handler om. Det var morsomt og passa godt som en intro til samtalen.
I løpet av de tre timene vi diskuterte Den røde døren, KI og vår egen nåtid og fremtid ble vi bevisste på at kunnskap er avgjørende for å forstå KI. Jo mer man kan, jo mer positiv er man, men samtidig mer kritisk (ikke skeptisk). Kunnskap gjør at man lettere kan se svakheter og styrker og dermed vurdere hva som kan funke og ikke funke i ulike situasjoner.
I samtalen ble vi mer bevisst verdiene våre. Hva slags samfunn vil vi ha? Hvem vil vi være? Hvordan vil vi leve? Og diskusjonen av disse spørsmålene ble gode, fordi vi kunne relatere dem til innholdet i boka. Boka ble en rettesnor for diskusjon, utforsking og egen utvikling.
Leter du etter gode bøker til bokklubben din?
Sjekk ut bokanmeldelsene mine med vekt på kritisk tenkning her.
Mine personlige favoritter av den dypere sorten er nok Vegetarianeren og Hendelsen. Av den lettere sorten er Helvete utrolig kul. Om du har en mer avansert bokklubb der man sammenlikner bøker ville jeg uten tvil gått for å sammenlikne Vidunderlige nye verden og 1884.
Leter du etter gode bøker til undervisning på ungdomsskole eller videregående?
Det finnes et hav av snadder. Av de jeg har skrevet om vil jeg anbefale Hva vil folk si, Helvete, Stargate og Da vi var yngre. Sameproblemetog 1984 kan også fungere godt.
Er du opptatt av dybde og langlesing er også sammenlikning av Vidunderlige nye verden og 1884 viktig og relevant for den oppvoksende generasjon.
Leter du etter gode bøker til undervisning på barneskolen?
Foreløpig har jeg skrevet om få barnebøker, men to har jeg skrevet anmeldelse av (og det kommer en vitenskapelig artikkel etter hvert også). Det er Oskar og eg av Maria Parr og En himmel full av skyer av Arne Svingen.