Bokanmeldelse: Vidunderlige nye verden av Aldous Huxley

Viktigheten av litteraturformidling

Da jeg jobba i videregående skole hadde jeg en fantastisk kollega. Han var smart, reflektert og morsom, og meget belest. Etter flere samtaler om samfunnsutvikling, språk og litteratur kom vi inn på litteraturens evne til å påpeke endringer i samfunnet. Jeg ytret at jeg ennå ikke hadde lest 1984, noe som står som et hull i litteraturkunnskapen min. Han mente at den var interessant, men at det er en annen bok som kanskje enda mer presist har klart å påpeke hvordan samfunnet faktisk er blitt: Vidunderlige nye verden eller Brave new world, som den heter på originalspråket. Dagen etter lå boka på pulten min.

Vidunderlige nye verden av Aldous Huxley er en dystopisk roman som ble utgitt i 1932, og som kom i ny norsk oversettelse Fagre nye verden i 2017. Selv har jeg lest en versjon fra 1969, som denne anmeldelsen er basert på.

Sammendrag

Vidunderlige nye verden er satt til år 2540 e.v.t., eller år 632 e. F der “e.F” viser til “etter Ford”, ettersom Henry Ford ses på som en slags gud. Romanen skildrer en fremtidig verden der teknologi og vitenskap har tatt total kontroll over samfunnet, som kjennetegnes av slagordet: “Fellesskap. Identitet. Stabilitet”. Romanen foregår i «Verdenssstaten», hvor innbyggerne lever i et tilsynelatende perfekt samfunn, fritt for aldring, smerte og lidelse, men også fritt for individualitet og fri vilje.

I denne verdenen blir mennesker skapt og betinget i laboratorier for å passe inn i bestemte kaster, fra de intellektuelle alfaene til de manuelt arbeidende epsilonene. Boka starter med en inngående skildring av anlegget der fostre avles frem, og kondisjoneres til å tilhøre en viss kaste. Mennesket har ikke lenger en mor og en far, men blir i store laboratorier, eller oppdrettsanlegg, kondisjonert til å ha visse egenskaper som gjør at de passer inn i, og trives, i den kasten de fødes inn i. Alfaene er de fremste i dette samfunnet. Alfaene er intelligente og fysisk attraktive, og oppfordres til å være individualister innenfor de tillatte grensene, men de er fortsatt sterkt betinget til å respektere samfunnets regler. Betaene er relativt intelligente, men står under alfaene i hierarkiet. Gammaene gjør mer rutinepreget arbeid og har middels intelligens og fysisk kapasitet. Deltaene utfører enkle arbeidsoppgaver, som regel manuelt arbeid. De er betinget til å være tilfredse med monotont arbeid og har lite behov for intellektuell stimulans. Nederst i hierarkiet finnes epsilonene, som består av individer som gjør de enkleste og mest arbeidskrevende oppgavene. Epsilonene er betinget til å være lykkelige med sitt arbeid og har svært begrenset kognitiv kapasitet.

I dette samfunnet er fri seksualitet og enkle forlystelser som følekino og golf lagt til rette for av ledelsen. Alle liker dette. Alle er innforstått med at «alle tilhører alle og enhver», slik at langtidsforhold ikke er en etablert norm, og heller ses på som merkelig. Dersom noen likevel skulle være så uheldige å få for sterke følelser eller en annen form for smerte, tar de noen gram med Soma, et kunstig fremstilt rusmiddel som blir brukt for å holde befolkningen i en konstant tilstand av tilfredshet og underdanighet. Soma omtales som å ta ferie fra «arrigskap eller dårlig humør» (s. 50).

Midt i de enkle forlystelsene, på et kondisjoneringslaboratorium, arbeider bokas hovedperson, Bernhard Marx. Bernhard er en alfa som ifølge andre personer i boka gjennomgikk en feilaktig kondisjonering, som førte til at han ble lavere og styggere enn andre alfaer. Muligens er det nettopp denne feilen, som fører til at han etter hvert begynner å stille spørsmål ved samfunnets normer. Sammen med sin drømmekvinne, Lenina Crowne, reiser han til et reservat i New Mexico. I reservatet bor det folk som lever under vilkår som vi kjenner igjen som urfolkskultur fra vår tid. I reservatet gifter folk seg med hverandre, de er religiøse og de fødes av mennesker. Der møter han John, «den ville». Han blir kalt vill fordi han tenker selv, og leser forbudte bøker, som Shakespeare. John er født av en beta som på uforklarlig vis var blitt gravid med en høytstående alfa mens de mange år tidligere var på besøk i det samme reservatet. I løpet av turen gikk hun seg bort, og mannen dro tilbake til sivilisasjonen uten henne. John ble derfor født i reservatet, og har dermed vokst opp utenfor det kontrollerte samfunnet.

Når John bringes tilbake til sivilisasjonen, utfordrer hans annerledes perspektiv samfunnets verdier og avdekker det underliggende tomrommet bak fasaden av perfeksjon.

Temaer

Romanen utforsker temaer som frihet, teknologiens makt over menneskeheten og konsekvensene av en overregulert tilværelse. Den stiller viktige spørsmål om hva det betyr å være menneske og hva vi ofrer for en tilsynelatende idyll.

Kritisk tenkning gjennom Vidunderlige nye verden

Vidunderlige nye verden åpner en dør til å tenke kritisk om mange temaer. Romanen er dermed en rik kilde for kritisk tenkning.

Romanens interessante samfunnsstruktur er et godt utgangspunkt for å tenke kritisk om hva slags samfunn vi har i dag, og hva slags samfunn vi ønsker oss i fremtiden. Gjennom analyser av kastesystemet kan vi utforske hvordan disse speiler sosiale hierarkier i dagens samfunn, ikke bare i tradisjonelle kastesystem, som i India, men også i dagens Norge. Kan kaster eller klasser være bra for et samfunn eller er det fortrinnsvis begrensende?

I Vidunderlige nye verden brukes kastene aktivt for å opprettholde ro og konformitet. For eksempel blir innbyggerne indoktrinert med tanker som: «Kassere er bedre enn reparere. Jo flere stoppesting, dess færre flotte ting» (s. 41). Slike «sannheter» er bevisst sendt ut fra verdenslederne for å holde industrien gående, slik at alle har en jobb, og at alle har sin plass. Til tross for at nordmenn i dag ikke har gjennomgått kondisjonering på samme måte som i “Verdensstaten”, så er vi også omgitt av en rekke «sannheter» som likner på denne. Hvor kommer disse antakelsene fra? Hvem tjener på dem, hvem taper på dem, og er det mulig å frigjøre seg fra dem?

Et annet prekært tema å diskutere er teknologisk overvåking og samfunnskonformitet. Hvilke friheter er vi villige til å gi opp for komfort og tilsynelatende lykke?

Selv synes jeg soma, rusmiddelet som innbyggerne fores med dersom de blir litt for engasjerte, triste, slitne eller liknende, er en spennende parallell til et liknende ord: SoMe. Vår utstrakte trang til å gripe til telefonen ved hvert ledige øyeblikk tar fra oss gleden og ubehaget i å ta inn situasjoner vi står i, og det er ingen tvil om at det sløver oss. Kan sosiale medier sammenliknes med rus? Hvilke friheter gir vi opp ved å tilbringe stadig mer tid på sosiale medier?

Videre kan boka bidra til nytenkning ved å oppmuntre til diskusjoner rundt moral og etikk gjennom spørsmål som: Hva betyr det å være menneske i en verden hvor teknologi dominerer? Hvilke etiske kompromisser blir gjort i romanens samfunn, og hvordan reflekterer disse over vårt eget? Gjennom slike refleksjoner, kan man utfordre etablerte normer og utvikle evnen til å stille kritiske spørsmål om samfunnets retning.

I undervisningssammenheng kan det også være en ide å undersøke hvordan historiske hendelser, som den industrielle revolusjon og totalitære regimer, påvirket Huxleys visjon. Dette kan hjelpe elever til å se hvordan litteratur ikke bare er en refleksjon av estetiske idealer, men også en kraftfull kommentar til sosiale og politiske strømninger. Ved å koble teori til praksis og historiske kontekster, kan elever utvikle en bredere forståelse av hvordan litteratur kan være et verktøy for kritisk analyse av samfunn og kultur.

Gjennom slike aktiviteter kan både lærere og elever finne nye måter å utfordre seg selv og utvide sine perspektiver på kritisk tenkning.

Vurdering

Vidunderlige nye verden er den sterkeste leseropplevelsen jeg har hatt på årevis. Romanen tok tak i meg, holdt meg fast og ristet meg – slo meg litt i ansiktet også, som et insisterende klaps: Det er på tide å våkne.

Romanen er av det kaliber at verden før og etter er ulik. Det er sjelden vare.

Om du ikke har lest denne klassiske knyttneven, anbefaler jeg deg å gjøre det med det samme. Du kan kjøpe den her (ikke reklame).

  

Få flere tips og innspill til kritisk tenkning ved å melde deg på nyhetsbrevet. Det sendes ut en gang i måneden og gir tilgang til gode kilder og interessante perspektiver på samfunn, politikk, litteratur og utdanning.

Previous
Previous

Bokanmeldelse: 1984 av George Orwell

Next
Next

Bokanmeldelse: Da vi var yngre av Oliver Lovrenski