Bokanmeldelse: 1984 av George Orwell
Og en kort sammenlikning av 1984, Vidunderlige nye verden og Sameproblemet
Viktigheten av litteraturformidling
1984 av George Orwell (utgitt: 1949) har stått i bokhylla i årevis. Den har lyst mot meg, jeg har tatt den fram, putta den i sekken når jeg reiser, tatt den ut av sekken når jeg kommer hjem, og satt den tilbake i hylla. Den har så fryktelig liten skrift, og med en font jeg synes er krevende å lese.
Etter å ha lest Vidunderlige nye verden, og hørt at det er spennende å sammenlikne den med 1984 tenkte jeg at jeg burde gjøre et ærlig forsøk.
Det ærlige forsøket ble med ett veldig enkelt, når sommerferien bød på gratis lydbok og kommentar-episoder i NRKs Leseklubben. Da var det bare å knyte på seg turskoa og lytte med glede, sol, frisk luft og natur. En sterk motsetning til Orwells skildringer av en grå, kålluktende, småklaustrofobisk by.
Sammendrag
1984 av George Orwell er en dystopisk roman som foregår i en totalitær stat kalt Oceania. Hovedpersonen, Winston Smith, jobber for Partiet, som ledes av den mystiske Storebror. Partiet overvåker innbyggerne konstant og manipulerer sannheten for å opprettholde kontroll.
Winston begynner å stille spørsmål ved Partiets doktriner og innleder et forbudt kjærlighetsforhold til Julia. Sammen drømmer de om frihet og sannhet. Utad opprettholder de en perfekt fasade som Partiets funksjonærer. Utenfor arbeidstid mesker de seg med varer fra svartebørsen, som kaffe og sjokolade, og de har sex for sexens skyld, ikke for reproduksjonens.
Når de til slutt blir tatt av tankepolitiet må de gjennom brutale forhør og hjernevasking. Først da innser Winston at et opprør er nytteløst, og innrømmer at 2 + 2 = 5. Til slutt tror han også på det.
...og selv om det nå kan se ut til at jeg har røpet slutten, så har jeg ikke det!
Temaer
Romanen utforsker temaer som frihet, sannhet, overvåking og individets kamp mot et undertrykkende regime. Det er en historie som advarer om farene ved totalitær kontroll og tapet av personlig frihet.
Kritisk tenkning gjennom 1984
1984 er en gavepakke for alle som ønsker å tenke kritisk. Å tenke kritisk gjennom 1984 innebærer å analysere temaer, karakterer og handlinger i romanen for å forstå de underliggende budskapene og parallellene til vår egen verden. Her er noen måter å gjøre det på:
Analyser makt og kontroll: Vurder hvordan Partiet bruker teknologi, propaganda og frykt for å kontrollere befolkningen. Hvordan kan dette sammenlignes med moderne overvåking og mediekontroll?
Undersøk språkets betydning: Tenk på hvordan "Nysnakk" begrenser tankene til innbyggerne. Reflekter over hvordan språk i dag kan formes for å påvirke meninger og begrense kritisk tenkning.
Reflekter over propaganda: Se på hvordan Partiet manipulerer sannheten og historien. Tenk på hvordan informasjon kan manipuleres i vår verden, og viktigheten av å være kildekritisk.
Vurder individets rolle: Utforsk Winston som karakter og hans kamp mot systemet. Hva forteller dette om individets mulighet til å motstå undertrykkelse, og hvordan kan man bevare sin egen integritet?
Relater til nåtiden: Finn paralleller mellom romanens temaer og aktuelle samfunnsspørsmål. Hvordan kan vi beskytte oss mot lignende totalitære tendenser?
Ved å dykke dypere inn i disse aspektene kan man få en bedre forståelse av de komplekse ideene Orwell presenterer, og deres relevans i vår egen tid.
Å sammenlikne tekster åpner for andre og nye tanker
Å sammenlikne romaner med åpenlyse fellestrekk er spennende for å se hvordan ulike forestillingsverdener kan kaste lys over verdenen vi lever i. Tidligere har jeg skrevet anmeldelser med vekt på kritisk tenkning av Aldous Huxleys Vidunderlige nye verden og Kathrine Nedrejords Sameproblemet, som jeg videre vil diskutere i lys av 1984.
Sammenlikning av 1984 og Vidunderlige nye verden
Både George Orwells 1984 og Aldous Huxleys Vidunderlige nye verden er dystopiske romaner som utforsker samfunn der individets frihet er truet.
I 1984 er kontrollen åpenlyst undertrykkende, med et totalitært regime som manipulerer sannheten og overvåker innbyggerne. Dette tvinger leseren til å reflektere over farene ved maktmisbruk og viktig informasjon. I kontrast presenterer Vidunderlige nye verden en verden der mennesker holdes i sjakk gjennom nytelse og distraksjon, noe som fremmer en diskusjon om hvordan overdreven komfort kan hindre kritisk tenkning og individets evne til å utfordre status quo.
Teknologi hindrer menneskelig autonomi
I begge bøkene spiller teknologi en avgjørende rolle i å kontrollere menneskene. I 1984 brukes teleskjermer, avlytting og hemmelig tankepoliti. I dag brukes snapmap og smartklokker. I Vidunderlige nye verden brukes det sentralstimulerende middelet Soma jevnlig. Soma gjør at man får pause fra følelser, tanker og alt som kjennes ugreit. Ikke ulikt meningstom scrolling, angstdempende medisiner og melatonin.
Sex som maktmiddel
Sex er sentralt i begge bøkene ettersom det brukes for å holde folk atskilte fra hverandre. I 1984 jobber Partiet mot å avskaffe orgasmen. Ektepar skal kun ha sex «for partiet» med kontrollert reproduksjon som mål. I Vidunderlige nye verden er det fri flyt når det gjelder sex. «Alle tilhører alle og enhver», er et av slagordene i samfunnet, noe som gjør at man ikke knytter seg tett til én spesielt utvalgt. Når det gjelder reproduksjon er alle sterile, så ingen kan bli foreldre. Mennesker lages på store anstalter, der de programmeres til å se ut på bestemte måter og like bestemte ting. På den måten opprettholdes balansen i samfunnet, hevder makthaverne.
Undertrykte følelser
I romanene skal følelsene utryddes. Følelser ses på som en utskytningsrampe for selvstendighet, og dernest opprør og kaos. Følelser er ses ikke bare på som en katalysator for handling, men også for reell tilhørighet. Det må kontrolleres.
Forbudte bøker
Begge romanene viser samfunn som har avskaffet høykultur og bøker som kan bidra til at mennesket tenker selv. I 1984 jobber en egen redaksjon utelukkende med å passe på at alle historiske kilder passer overens med nåtidens sannhet. «Den som kontrollerer fortiden, kontrollerer nåtiden» gjentas som et mantra gjennom romanen. I Vidunderlige nye verden er bøker av forfattere som Shakespeare destruert, da etikken i slike verk ikke passer med nåtidens etikk. Å lese andres tanker kan føre til at man tenker selvstendige tanker selv. Det er en reell trussel mot myndighetene.
Selvstendig tenkning fører til ekskludering
I begge romanene er selvstendig og kritisk tenkning noe av det verste man kan gjøre. I Vidunderlige nye verden blir man bortvist, sendt til en liten, øde øy et eller annet sted i verden. I 1984 blir man forduftet, noe som sannsynligvis innebærer tortur, hjernevasking og henrettelse.
Begge bøkene gir viktige innsikter i hvordan forskjellige former for kontroll påvirker menneskelig autonomi og evnen til å tenke kritisk.
Sammenlikning av 1984, Vidunderlige nye verden og Sameproblemet
Hva kan disse dystopiske romanene fra henholdsvis 1932 (Vidunderlige nye verden) og 1949 (Nittenåttifire) ha til felles med en norsk utgivelse fra 2024?
Sameproblemet beskriver et samfunn i samfunnet, bestående av et folk som er systematisk undertrykt gjennom år. Nedrejord skriver:
«Vi er samiske, men de tok fra oss historia, sa det var forbeholt den vestlige sivilisasjonen. Vi sto stille, sa de, og dermed reiv de opp røttene våre, og gjorde grunnen under beina vår utrygg. Vi trenger ei historie. Vi må vite, tenker jeg, hvor vi kommer fra, for å finne rett vei inn i framtida. For en floskel, tenker jeg, men sann likevel for oss som ble fratatt retten til ei fortid (s. 80-81).
1984 og Vidunderlige nye verden beskriver et historieløst samfunn. Historien er fjerna fra den kollektive hukommelsen, og det gjør folk sløve, mindre kritiske og mindre autonome.
I Sameproblemet skildres et folk som vil ta historien sin tilbake, men som strever med det i møtet med en sterkere majoritet. I 1984 vil Winston ta tilbake sin historie. I Vidunderlige nye verden vil John vise samfunnet at det kan være så mye mer – om man tør å huske, tør å tenke. Det går ikke bra for Winston og John, men det kan gå bra for det samiske folket.
De har mistet mye på veien, men samfunnsstrukturene i Norge er åpne for endring.
I alle fall når det passer Staten Norge. Når det er ok for majoriteten.
At staten fortsetter å bygge ut samiske jakt- og fiskeområder er en katastrofe med tanke på samisk selvråderett. Det er også en katastrofe for miljøet.
Å se staten Norge i lys av Partiet og Storebror i 1984 og Verdenslederen, Mustapha Mond i Vidunderlige nye verden kan være en øyeåpner for oss. Den norske stat er heldigvis laaaangt fra disse romankarakterene, men det er likevel enkelte fellestrekk å finne. Som for eksempel den dominerende framferden i møtet med vår egen urbefolkning.
Vurdering av 1984
1984 er en fascinerende roman. Den gir innblikk i samfunnets skyggesider, og menneskets evne til overlevelse i en kontekst de ikke tror på. Boka er rik og brutal. Tidvis var den så vond å lytte til at jeg måtte ta lange pauser etter korte lyttesekvenser. 1984 er en godt skrevet roman, som tar opp mange temaer som skal, bør og må diskuteres.
