Bokanmeldelse: Leksjoner i gresk av Han Kang
Viktigheten av litteraturformidling
«Nå må jeg lese noe skikkelig bra,» sa jeg til bibliotekaren etter å halvt sovende (på den gode måten), hadde brukt de siste leseopplevelsene på å oppnå målet om å tømme hjernen med Nicholas Sparks og Colleen Hoover.
«Jeg har akkurat fått inn denne,» sa hun. Den vant Nobelprisen og bør være bra, sa hun med en begeistra mine. «Jeg har ikke lest den selv ennå, så du kan få den først».
Og med det datt jeg ned i et nytt forfatterskap som jeg fikk helt oppheng i. Jeg skal lese alt.
Sammendrag
Leksjoner i gresk av Han Kang er en dyp og poetisk roman, der historien er satt til Sør-Korea og Tyskland. Romanen følger to personer, en kvinne som studerer gresk og en mann som underviser gresk. Boka starter med et kapittel om kvinnen, skrevet i tredjeperson, og deretter er det omtrent annet hvert kapittel som følger henne og han. Hans kapitler er skrevet i jeg-person.
Hun har sluttet å snakke, ikke fordi hun er stum, men fordi hun er i ferd med å miste språket. Sannsynligvis på grunn av flere store traumer. Han er i ferd med å miste synet, og bli blind. Gjennom deres erindringer og daglige aktiviteter blir vi kjent med deler av deres historie, før de mot slutten av boka interagerer og deres felles historie muligens begynner.
Romanen utforsker mellomrom og stillheten som ligger i dem, som i disse sitatene:
«Pusten rører i stillheten akkurat som stemmen» (s. 50)
«Føles det ikke merkelig iblant? At kroppene våre har øyelokk og lepper. At de av og til kan lukkes fra utsiden. At de kan stenges hardt fra innsiden» (s. 138)
Forlaget skriver: «Sakte oppdager de en dyp følelse av fellesskap, mens de beveger seg fra mørke til lys, fra stillhet til pust og uttrykk. Dette er historien om et usannsynlig bånd og samtidig en øm kjærlighetserklæring til menneskelig intimitet og samhørighet – en roman som vekker sansene, og som levende maner frem essensen av hva det vil si å være i live».
Temaer
Den korte og tette romanen er mye større enn sitt fysiske ytre, og tar opp mange interessante temaer, som sorg, identitet, fysiske nedsettelser, traumer, kjærlighet og tilhørighet – både kulturelt og språklig.
Språket i seg selv er et påtrengende tema. Hva er det absolutte språk? Hvilke ord kan romme alle følelser og hendelser? For eksempel drømmer kvinnen i boka om et ord som inneholdt alle språk i verden, og beskriver det som:
«...et mareritt så levende at ryggen ble våt av svette» (s. 17).
Boka tar også opp hvordan språk former sannhet, og hva man kan stole på:
«Jeg holdt ikke ut å lese litterære tekster. Jeg ville ikke sette min lit til en verden der dårlig innpakkete sanser og bilder, følelser og resonnementer leier hverandres hender og svinger fram og tilbake» (s. 101)
Forholdet mellom løgn, sannhet og språk tas opp flere steder i boka, og kan egne seg for kritisk etnkning.
Kritisk tenkning gjennom Leksjoner i gresk
Å jobbe med kritisk tenkning gjennom Leksjoner i gresk kan være en berikende prosess, siden romanen byr på mange lag av mening og symbolikk.
Bokas fremste motiv, som egner seg for en system-kritisk tenkning med utgangspunkt i kritisk teori, er fysiske nedsettelser:
Hvordan kan samfunnet legge til rette for mennesker med nedsatt syn og hørsel?
Mannen i boka forteller ikke Akademiet han jobber på at han snart vil være helt blind – hvorfor ikke? Hvilke strukturer gjør at han er bedre tjent med å ikke si noe?
Her: VIS TIL AVHANDLINGA system-kritisk tenkning med utgangspunkt i kritisk teori
Med utgangspunkt i boka kan man stille seg spørsmål om kulturell tilhørighet, og om hvordan egen bakgrunn påvirker identitet og syn på verden. I tillegg til å utforske sin egen kulturelle tilhørighet kan man forsøke å sette seg inn i andres kulturelle bakgrunn, og se verden i lys av denne.
Kulturell tilhørighet er også skildret i andre romaner jeg har lest og skrevet anmeldelser om.
Du kan lese disse anmeldelsene ved å trykke på linken til Sameproblemet av Kathrine Nedrejord, Hva vil folk si av Iram Haq og Hilde Hagerup, Da vi var yngre av Oliver Lovrenski og Vidunderlige nye verden av Aldous Huxley.
Kulturell tilhørighet former egne bias. Bias på norsk kan oversettes til flere ord, som skjevhet, forutinntatthet, partiskhet, eller preferanse, avhengig av konteksten. Det refererer til en tendens til å favorisere eller ikke like noe, ofte på en urettferdig eller unøyaktig måte. Hvilke bias har du?
I Leksjoner i gresk kommer forfatteren innom temaer som sannhet og løgn, på flere måter. For eksempel slik:
«Det er unektelig noe enkelt og utilfredsstillende i måten logiske eksempler fungerer på, der alle menneskers smerte og anger, stahet, sorg og svakhet siles gjennom sannheten og løgnens løse garn, bare for at man skal sitte igjen med en håndfull premisser, som om det var gull. Slenger modige til side feil mens man forsiktig går framover, ett skritt om gangen på balansebommen». (s. 37)
Hva slags nye perspektiver får man, om man er mest opptatt av sin egen stemme?
Forfatteren fortsetter refleksjonene rundt dette gjennom greske tekster:
«Faktum er at Staten (av Platon) er en farlig monolog der han både spør og svarer selv, og både han selv, og vi, leserne, er klar over det» (s. 81).
Når det gjelder kritisk tenkning over kulturell tilhørighet kan man også se nærmere på de usynlige normene og verdiene som påvirker kulturen man lever i. Er det vanskelig å bytte kultur? Hva mister man – hva får man?
Da jeg flytta til Texas som 16-åring, trodde jeg at jeg visste hva amerikansk kultur var. Jeg hadde sett så mange amerikanske serier på TV. Da jeg kom ned, var jeg stille i to uker. Jeg klarte ikke snakke. Folk sa det var kultursjokk. Da jeg etter hvert begynte å snakke, merket jeg at jeg hadde en annerledes personlighet på engelsk enn norsk. For eksempel så var jeg mindre morsom på engelsk.
Språklig tilhørighet er også et fremtredende tema i Leksjoner i gresk. Han har bodd i Sør-Korea og Tyskland, og slites mellom morsmålet og tysk, samtidig som han er skolert i gresk og gammelgresk. Hun har alltid vært i Sør-Korea, men er i ferd med å miste sitt språk, og søker de enkle, perfekte formuleringene gjennom gammelgresk.
Språk er uløselig knyttet til identitet og tilhørighet, og med utgangspunkt i denne boka går det an å utforske dette forholdet.
Vurdering av Leksjoner i gresk
Romanen er både vakker og tankevekkende, med en meditativ tone som inviterer leseren til å reflektere over egne erfaringer. Romanen handler om tap. Tap av språk, tap av syn, tap av liv, tap av kontroll, og vever sammen minner fra fortiden med nåtidens opplevelser, og språket blir en måte å finne mening og trøst i en verden som ofte føles uforutsigbar.
Leksjoner i gresk er skildret gjennom en sakte stillhet, der flere partier er helt mirakuløse. Hårene stod opp fra armene. På et tidspunkt gråt jeg i frykt, lettelse og kjærlighet. Samtidig er boka tidvis vanskelig å følge, og jeg lurer på om den går over hodet på meg.
I tillegg er det første gang jeg har lest en bok jeg virkelig liker, men ikke blitt glad i hovedpersonene. Jeg blir fascinert av dem, men jeg liker dem ikke. Det forundrer meg.
Det er mye forundringsfullt over Leksjoner i gresk, og jeg gleder meg virkelig til å lese mer av Han Kang.
